Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Nyheter fra HMSmagasinet

Arbeidstilsynet trapper opp tilsynsaktiviteten

– Det er viktig å få gjennomført tilsyn, men opptrappingen må skje gradvis og kontrollert, og på en måte som ivaretar smittevernhensyn. Dette er viktig både av hensyn til egne ansatte og de vi kommer på tilsyn hos, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet skal både være med på dugnaden for å begrense spredning av koronasmitte, og vi skal ivareta samfunnsoppdraget, som er å legge premisser for, og å følge opp, at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Tilsyn utendørs og på video

Når Arbeidstilsynet nå trapper opp tilsynsaktiviteten igjen, skal inspektørene fortrinnsvis gjennomføre tilsyn som kan gjøres utendørs. Dette blant annet fordi det er lettere å holde avstand ute. Det er særlig a-krimtilsyn og tilsyn i bygg og anlegg, bergverksdrift og utvinning og jordbruk og skogbruk som er aktuelle. Men også noen tilsyn i andre aktiviteter gjennomføres utendørs, eksempelvis innen transport.

Arbeidstilsynet har løpende dialog med andre etater i a-krim-samarbeidet om å øke den operative aktiviteten. Fremover er det både aktuelt å gjennomføre observasjoner og flere tilsyn. Tilsyn knyttet til useriøse aktører som misbruker ordninger og utnytter koronasituasjonen vil bli prioritert veda-krimsentrene. Tilsynsarbeid med offentlige oppdragsgivere vil også bli igangsatt igjen. Disse tilsynene egner seg for gjennomføring på video.

Helsemyndighetenes råd vil ligge til grunn for gjennomføringen av alle tilsyn, og Arbeidstilsynet har laget retningslinjer som skal sikre at ansatte ikke blir smittet selv, og at de ikke bidrar til å spre smitte der de er på tilsyn.
– I likhet med alle aktører i arbeidslivet, må også Arbeidstilsynet selv kartlegge og vurdere risiko knyttet til arbeidet vi skal utføre, og vi må iverksette de tiltakene som er nødvendig for å forebygge smitte. Dette vil vi ha på plass før vi øker tilsynsaktiviteten igjen, sier Vollheim.

Krevende situasjon

Virksomheter i de fleste bransjer, står i en krevende situasjon på grunn av koronaviruset. Enkelte bransjer har fått vesentlig større belastning, og utfordres på å yte tjenestene samtidig som at arbeidstakerne skal ha forsvarlige arbeidsbetingelser. Andre bransjer preges av stor økonomisk usikkerhet, og mange har blitt nødt til å permittere hele eller deler av arbeidsstokken.

Arbeidstilsynet har i denne situasjonen ikke ønsket å unødig belaste virksomhetene ekstra. Fram til nå har vi derfor valgt å bare gjennomføre a-krimtilsyn og om det er fare for liv og helse, slik som ulykkestilsyn og tipsbaserte tilsyn om farlig arbeid og akutt helsefare, blant annet knyttet til mangel på tiltak i forbindelse med koronasituasjonen.

– Når vi nå ser hvilke deler av arbeidslivet som er i aktivitet, samtidig som smittespredningen er mer under kontroll, er det naturlig også for oss å øke aktiviteten og vurdere både hvilke tilsyn vi bør gjøre og hvilke tilsyn vi kan gjøre i det arbeidslivet vi ser nå. Ut over dette kommer veiledning til å bli høyt prioritert framover, sier Vollheim.

I tillegg til a-krimtilsyn og tilsyn i bygg- og anlegg, bergverk og utvinning og jordbruk og skogbruk, vil Arbeidstilsynet gjennomføre postale tilsyn. Det er tilsyn der vi etterspør informasjon og dokumentasjon på hvordan virksomhetene jobber med spesifikke tema innen helse- miljø og sikkerhet, og vurderer om de etterlever regelverket på grunnlag av den innsendte dokumentasjonen.

Kriminelle i arbeidslivet er ikke fredet

– Det er viktig å understreke at selv om vi har gjort få tilsyn siden koronatiltakene trådte i kraft 12. mars, har vi hele tiden fulgt nøye med på situasjonen, og vi følger opp når vi får tips om ulovligheter. De kriminelle er altså ikke på noen måte «fredet» i denne situasjonen, sier Vollheim.

En stor del av arbeidet ved a-krimsentrene er analyse- og etterretningsarbeid, og dette har pågått hele koronaperioden. I tillegg følger både Arbeidstilsynet og a-krimsentrene opp tidligere gjennomførte tilsyn. Ved siden av opptrapping av fysiske tilsyn, vil det også bli gjennomført kontroller ved hjelp av digitale verktøy.

Både tips om ulovligheter som kommer inn til Arbeidstilsynet, og henvendelser som kommer inn til a-krimsentrene, der Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten jobber sammen, danner grunnlag for våre vurderinger og prioriteringer.

 

Råd for tilbakeføring til kontorene

Rådene er utviklet av arbeidsmedisinere i Arbeidstilsynet, og er i utgangspunktet laget for Arbeidstilsynets eget arbeid med å planlegge hvordan ansatte skal tilbakeføres til kontorene på en gradvis og trygg måte når tiden er inne for det.

Hjemmekontor så lenge det trengs

At Arbeidstilsynet har utviklet en veileder med råd for tilbakeføring, betyr ikke at vi haster med å komme tilbake på kontorene. Det betyr at vi forbereder oss, slik at vi er klare til å sette i gang når helsemyndighetene og regjeringen gir beskjed om at vi kan gjøre det.

Foreløpig er den klare anbefalingen at alle som kan, fortsatt bør sitte på hjemmekontor, og Arbeidstilsynet skal gå foran med et godt eksempel.

– Dette er en del av dugnaden vi er med på for å begrense koronaspredningen i samfunnet. Når vi som kan jobbe hjemmefra, gjør det, bidrar vi både til å begrense smitte, og til at det kan åpnes opp for de som trenger det mest, slik som skoler og barnehager og virksomheter som er nødt til ha sine folk på arbeidsplassen for å få gjort jobben og for å holde hjulene i næringslivet i gang, sier direktør Trude Vollheim.

Stor etterspørsel

Det er mange virksomheter som har tatt kontakt med Arbeidstilsynet for å få råd om hva de må tenke på, og hva de må gjøre når de skal tilbakeføre ansatte til kontorarbeidsplassene. Arbeidstilsynet har derfor laget en ekstern versjon av veilederen, slik at flere kan få hjelp og støtte i risikovurderingene og planleggingen av hvordan ansatte kan returnere til kontorlokalene på en trygg måte. Dette har Arbeidstilsynet vært i dialog med Folkehelseinstituttet om.

Veilederen inneholder blant annet råd om hvem som bør fortsette å sitte på hjemmekontor, også når man starter en tilbakeføring til arbeidsplassen. Veilederen inneholder også råd om kontorlokalets utforming, rullering av arbeidstakere så det ikke skal bli for mange på kontoret samtidig, nødvendig avstand, ventilasjon, rutiner for renhold og bespisning.

– Det er store forskjeller på kontorløsninger. Rådene er ment som et grunnlag for lokale risikovurderinger og tilpasninger. Grunnleggende smittevernregler ligger til grunn, og veilederen oppdateres dersom det kommer nye råd fra helsemyndighetene, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet har utarbeidet råd om hvilke vurderinger og tiltak som må gjøres den dagen folk skal ut av hjemmekontorene og tilbake på arbeidsplassen.

Veileder: 

Råd ved tilbakeføring av arbeid for kontorarbeidsplasser (arbeidstilsynet.no)

Slik kan arbeidslivet bidra til å begrense koronasmitte

Samfunnet tar forsiktige steg mot en mer normalisert hverdag, og flere bransjer kan åpne igjen etter å ha vært koronastengt. Forrige uke kunne fysioterapeutene ta imot pasienter, og barnehagene åpnet. Denne uken er det småskolen, frisørenes og hudpleiernes tur. Arbeidslivet får dermed en viktig rolle i dugnaden for å begrense spredning av koronasmitte.

Folkehelseinstituttet og andre offentlige etater har laget veiledere for noen bransjer og sektorer, og disse vil være nyttige og viktige å bruke, i tillegg til konkrete risikovurderinger på den enkelte arbeidsplass. Du finner veiledere for skoler og barnehager, varehandel, håndverkere, anleggsvirksomhet og andre sektorer på Folkehelseinstituttets nettsider.

Viktigste råd er fortsatt:

  • Hyppig vask eller desinfeksjon av hender
  • Hyppig vask av gjenstander som berøres av mange
  • Unngå nærkontakt (mindre enn 2 meter)

Det viktigste du som arbeidsgiver må gjøre er å:

  • Sørge for at ansatte er hjemme ved sykdom
  • Planlegge arbeidet på en slik måte at medarbeiderne dine kan holde avstand
  • Sørg for gode sanitære og hygieniske forhold

Det er viktig at arbeidet organiseres på en slik måte at risikoen for smitte minskes, og ansatte med symptomer på sykdom skal ikke være på jobb.

Husk at bedriftshelsetjenesten kan bistå med gode råd og tiltak for din virksomhet.

Arbeidstakere i risikogrupper

Som arbeidsgiver har du et viktig ansvar for å beskytte medarbeidere som kan være spesielt sårbare hvis de skulle bli eksponert for smitte. Dette kan for eksempel være gravide, kronisk syke eller eldre. I risikovurderingen bør du følge Folkehelseinstituttets anbefalinger for disse gruppene. Husk at det også kan være en utfordring for ansatte som bor sammen med personer med økt smitterisiko.

Under pandemien er det viktig å være ekstra fleksibel for å tilrettelegge best mulig for ansatte.

Helsedirektoratet har utarbeidet egne anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren

For mer informasjon se egen temaside:
Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet