Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for HMS kurs

Arbeidstilsynets årsrapport for 2023

Årsrapporten gir et innblikk i hva Arbeidstilsynet prioriterte i året som var. Følgende tre overordnede mål gjaldt for Arbeidstilsynets innsats i 2023:

 

  1. Virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.
  2. Virksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår.
  3. Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes.

– Det er viktig for oss å bygge innsatsen vår på fakta og kunnskap om hvor risikoen i arbeidslivet er størst. Vi mener selv vi har funnet en god balanse mellom det forebyggende arbeidet og økningen vi har mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, sier fungerende direktør Ronny Jørgenvåg.

Se Arbeidstilsynets årsrapport for 2023 (PDF)

Avdekket flere brudd i tilsyn

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre at virksomhetene følger loven, er tilsyn.  I 2023 gjennomførte vi 12 808 tilsyn. Andelen tilsyn med brudd og reaksjoner var i fjor noe høyere enn i 2022, og vesentlig høyere enn både før og under koronapandemien i 2020 og 2021. Noe av grunnen til det kan være at vi har prioritert å gjennomføre flere tilsyn med arbeidsgiveres forebygging av muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Dette er tilsyn hvor vi svært ofte avdekker brudd på regelverket.

– I tillegg til en høyere andel tilsyn med brudd og reaksjoner, har vi også avdekket flere brudd og gitt flere reaksjoner per tilsyn de siste årene. Regelverket er der for en grunn, nemlig å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Det at vi treffer mer presist i tilsynene, fører til flere forbedringstiltak ute i virksomhetene, sier Ronny Jørgenvåg. 

Trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial

Vi har i 2023 gjennomført flest tilsyn innen næringene bygg og anlegg med 41 prosent av tilsynene, etterfulgt av industri med 14 prosent av tilsynene, og helse og sosial med 11 prosent av tilsynene. I 2023 avdekket vi en høy andel brudd i tilsyn med disse næringene, med særlig høye bruddandeler i tilsyn med helse og sosial (90 prosent), overnattings- og servering (89 prosent), og varehandel (85 prosent). 

–  De siste årene har vi trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial, fra 430 tilsyn i 2019 til nær det dobbelte i 2023. Dette skyldes at vi ser en økende risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, hvor helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt, sier Ronny Jørgenvåg.

Økning i stans ved overhengende fare 

Arbeidstilsynet har vedtatt helt eller delvis stans av arbeid på grunn av overhengende fare for liv og helse 1 420 ganger i 2023. Dette er rundt 300 flere stansingsvedtak enn i 2022. Per 31. januar 2024, var 97 prosent av disse vedtakene innfridd. Det vil si at virksomheten har rettet opp de farlige forholdene. De fleste stansingsvedtakene gjaldt for farlig arbeid i høyden og krav om sikring av arbeidssted i høyden; stillas eller stige.

Rekordmange overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet skal bruke overtredelsesgebyr når vi finner alvorlige, kritikkverdige eller gjentatte lovbrudd. Mener vi at overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal vi politianmelde arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser.

I 2023 vedtok vi 798 overtredelsesgebyr. Dette er det høyeste antallet overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet noensinne har vedtatt i løpet av ett år. Økningen i overtredelsesgebyr henger sammen med føringer fra departementet og målretting av tilsyn. Størrelsen på hvert overtredelsesgebyr regnes ut individuelt. Dette for å unngå både urimelig høye og ubetydelig lave satser, med tanke på virksomhetens betalingsevne og hvor alvorlig lovbruddet er. Det høyeste overtredelsesgebyret i fjor var på 1 200 000 kroner, for blant annet manglende sikring på arbeidstakere som jobbet i høyden.

– Gebyret er et effektivt verktøy i innsatsen for et trygt arbeidsliv og for å bekjempe kriminelle og useriøse aktører. Det skal både bidra til forbedring i virksomheten som får gebyret, og det skal ha en preventiv effekt på andre, som ser at det får konsekvenser å bryte loven. Derfor skal det svi økonomisk for virksomhetene som begår slike lovbrudd, sier Ronny Jørgenvåg.

  • mangler ved bygnings- og utstyrsmessige forhold (i hovedsak usikret arbeid i høyden) 
  • manglende HMS-kort 
  • mangler ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr 
  • mangler knyttet til arbeidstid 

Arbeidstilsynets årsrapport for 2023

Årsrapporten gir et innblikk i hva Arbeidstilsynet prioriterte i året som var. Følgende tre overordnede mål gjaldt for Arbeidstilsynets innsats i 2023:

 

  1. Virksomhetene arbeider systematisk med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.
  2. Virksomhetene ivaretar seriøse og anstendige arbeidsvilkår.
  3. Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes.

– Det er viktig for oss å bygge innsatsen vår på fakta og kunnskap om hvor risikoen i arbeidslivet er størst. Vi mener selv vi har funnet en god balanse mellom det forebyggende arbeidet og økningen vi har mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, sier fungerende direktør Ronny Jørgenvåg.

Se Arbeidstilsynets årsrapport for 2023 (PDF)

Avdekket flere brudd i tilsyn

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre at virksomhetene følger loven, er tilsyn.  I 2023 gjennomførte vi 12 808 tilsyn. Andelen tilsyn med brudd og reaksjoner var i fjor noe høyere enn i 2022, og vesentlig høyere enn både før og under koronapandemien i 2020 og 2021. Noe av grunnen til det kan være at vi har prioritert å gjennomføre flere tilsyn med arbeidsgiveres forebygging av muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Dette er tilsyn hvor vi svært ofte avdekker brudd på regelverket.

– I tillegg til en høyere andel tilsyn med brudd og reaksjoner, har vi også avdekket flere brudd og gitt flere reaksjoner per tilsyn de siste årene. Regelverket er der for en grunn, nemlig å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Det at vi treffer mer presist i tilsynene, fører til flere forbedringstiltak ute i virksomhetene, sier Ronny Jørgenvåg. 

Trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial

Vi har i 2023 gjennomført flest tilsyn innen næringene bygg og anlegg med 41 prosent av tilsynene, etterfulgt av industri med 14 prosent av tilsynene, og helse og sosial med 11 prosent av tilsynene. I 2023 avdekket vi en høy andel brudd i tilsyn med disse næringene, med særlig høye bruddandeler i tilsyn med helse og sosial (90 prosent), overnattings- og servering (89 prosent), og varehandel (85 prosent). 

–  De siste årene har vi trappet opp tilsynsaktiviteten innen helse og sosial, fra 430 tilsyn i 2019 til nær det dobbelte i 2023. Dette skyldes at vi ser en økende risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, hvor helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt, sier Ronny Jørgenvåg.

Økning i stans ved overhengende fare 

Arbeidstilsynet har vedtatt helt eller delvis stans av arbeid på grunn av overhengende fare for liv og helse 1 420 ganger i 2023. Dette er rundt 300 flere stansingsvedtak enn i 2022. Per 31. januar 2024, var 97 prosent av disse vedtakene innfridd. Det vil si at virksomheten har rettet opp de farlige forholdene. De fleste stansingsvedtakene gjaldt for farlig arbeid i høyden og krav om sikring av arbeidssted i høyden; stillas eller stige.

Rekordmange overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet skal bruke overtredelsesgebyr når vi finner alvorlige, kritikkverdige eller gjentatte lovbrudd. Mener vi at overtredelsesgebyr ikke vil ha tilstrekkelig effekt som sanksjon, skal vi politianmelde arbeidslivskriminalitet og lovovertredelser.

I 2023 vedtok vi 798 overtredelsesgebyr. Dette er det høyeste antallet overtredelsesgebyr Arbeidstilsynet noensinne har vedtatt i løpet av ett år. Økningen i overtredelsesgebyr henger sammen med føringer fra departementet og målretting av tilsyn. Størrelsen på hvert overtredelsesgebyr regnes ut individuelt. Dette for å unngå både urimelig høye og ubetydelig lave satser, med tanke på virksomhetens betalingsevne og hvor alvorlig lovbruddet er. Det høyeste overtredelsesgebyret i fjor var på 1 200 000 kroner, for blant annet manglende sikring på arbeidstakere som jobbet i høyden.

– Gebyret er et effektivt verktøy i innsatsen for et trygt arbeidsliv og for å bekjempe kriminelle og useriøse aktører. Det skal både bidra til forbedring i virksomheten som får gebyret, og det skal ha en preventiv effekt på andre, som ser at det får konsekvenser å bryte loven. Derfor skal det svi økonomisk for virksomhetene som begår slike lovbrudd, sier Ronny Jørgenvåg.

  • mangler ved bygnings- og utstyrsmessige forhold (i hovedsak usikret arbeid i høyden) 
  • manglende HMS-kort 
  • mangler ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr 
  • mangler knyttet til arbeidstid 

Sett sikkerheten først i våronna

Av Monica Seem, avdelingsdirektør ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet

Våronna står for tur over hele landet.  Den er preget av hardt arbeid, lange dager og bruk av utstyr og kjøretøy som krever ekstra årvåkenhet. Vi i Arbeidstilsynet vil minne om at sikker bruk av traktor kan hindre alvorlige skader og ulykker i jordbruket.

Arbeidstilsynet presenterte nylig en oversikt over arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i 2023. Oversikten viser at én person mistet livet på jobb i jordbruksnæringen i året som gikk. Dette er en stor nedgang fra de siste ti årene, hvor i snitt fem bønder har omkommet i tragiske arbeidsulykker hvert år. Årlige svingninger er vanlig når det er snakk om relativt få personer. Likevel håper vi dette er starten på en lysere periode for jordbruket når det gjelder ulykker og arbeidsskadedødsfall.

Jordbruket har alltid vært en av næringene i Norge med flest arbeidsskadedødsfall i forhold til antall sysselsatte. De siste ti årene har 47 personer mistet livet i næringen. I åtte av arbeidsulykkene med fatalt utfall, omkom bønder i forbindelse med traktorkjøring. I halvparten av dødsulykkene hvor traktoren veltet fordi den kjørte utfor veien eller i ulendt terreng, vet vi at setebeltet ikke ble brukt. I resten av ulykkene vet vi ikke om beltet var på.

Det er dessverre ikke overraskende at flere dødsfall blant bønder kan kobles til traktorkjøring. I 2022 svarte så mange som 32 prosent av bøndene som ble spurt, at de aldri brukte setebelte i traktor når de kjørte utenfor offentlig vei. Mange begrunnet det med at de beveger seg mye ut og inn av traktoren. Andre mente at det var upraktisk med setebelte, at det ikke var nødvendig på korte kjøreturer eller at de ikke hadde belte tilgjengelig i traktoren.

Regelverket om setebeltebruk i traktor er strammet til i flere runder de siste årene.  I 2020 ble det innført et generelt påbud om å bruke setebelte i traktor under arbeid. I august 2023 kom det krav om å bruke setebelte også når traktoren brukes utenfor arbeid. Og fra 1. januar i år skal alle traktorer med godkjente beltefester og førerhus ha ettermontert setebelte dersom dette har manglet. Formålet med tiltakene er å redde liv og hindre alvorlige skader.

Brukes traktoren steder hvor det er fare for velt, skal den i tillegg ha veltebøyle eller førerhytte, som beskytter føreren dersom traktoren velter. 

I tillegg er det krav om at man som bonde skal kartlegge og vurdere risiko ved alle arbeidsoppgaver som kan være farlige. Dette gjelder både om man arbeider alene eller sammen med innleid arbeidskraft. Ved arbeid med traktor, bør man blant annet vurdere hvem som skal gjøre arbeidet, om alle sjåfører har den opplæringen som skal til, hvilke vær- og føreforhold det er og om det er risiko for å velte.

Sikker bruk av traktor vil bidra til at den enkelte bonde er tryggere i arbeidet. Vi håper på ei våronn uten alvorlige ulykker i jordbruket. Og at 2024 blir et år hvor vi ikke mister noen bønder på jobb.