Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Nyheter fra HMSmagasinet

Muskel- og skjelettplager har skylden for fire av ti fraværsdager

– Vi ser at mange arbeidsgivere mangler kunnskap om årsakene til muskel- og skjelettplager. Dermed er det også lett å overse hvordan disse plagene kan forebygges, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Rammer arbeidstakere i alle yrker og aldre

Ferske tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk. Dette er en andel som har holdt seg stabil de siste ti årene. Tallene viser at plagene gjør seg gjeldende i alle aldre og i alle typer jobber. Og Norge er slett ikke alene om statistikken – også andre europeiske land rapporterer om muskel- og skjelettplager som en av hovedgrunnene til sykefravær.

Forskningen levner ingen til om at arbeidsmiljø har tett sammenheng med – og kan være årsaken til – slike plager.

Mangel på medvirkning kan gi vond rygg

Mens vi tradisjonelt har forbundet arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager med tunge løft og ensidige bevegelser, viser forskning at plagene også kan ha helt andre årsaker.

For eksempel kan ansatte som opplever høye krav, men liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon, oftere ha smerter i ryggen. Og ansatte som stadig opplever uklare forventninger til arbeidet, eller får motstridene krav fra ulike personer, har økt risiko for både rygg- og nakkeplager.

Derimot kan et godt arbeidsmiljø der ansatte har mulighet til å påvirke arbeidshverdagen sin, opplever rettferdige ledere og har en forutsigbar arbeidssituasjon gi mindre risiko for å utvikle slike plager.  

Etterlyser bedre rutiner for forebygging

– Kunnskap viser at arbeidsgivere må se på hele arbeidsmiljøet for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager. Fysiske belastninger – også kalt mekaniske belastninger – som tunge løft og ensidig arbeid har fortsatt mye av skylden for disse plagene. Men altfor få arbeidsgivere har tatt innover seg at plager og sykefravær også kan skyldes helt andre typer belastninger, som at ansatte ikke kan påvirke hvordan de utfører arbeidet, sier Trude Vollheim.

Internasjonalt krafttak mot muskel- og skjelettplager

Nå vil Arbeidstilsynet sette søkelys på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og muskel- og skjeletthelse. Den europeiske arbeidsmiljøkampanjen «Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» (Healthy Workplaces Lighten the Load) skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.

– Vi vil bidra til at norske virksomheter får øynene opp for hva som kan forårsake og forverre disse plagene, og hvordan vi kan forebygge dem, sier Vollheim.

Hva handler det om?

  • De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager, og slike plager er en vanlig årsak til sykefravær og frafall i arbeidslivet. 
  • Årsakene til smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte, og arbeidsmiljøet kan være en direkte årsak til plagene eller kan bidra til å forverre eksisterende plager.
  • De vanligste plagene er relatert til smerter i nakke-/skulderregionen (1,1 millioner yrkesaktive) og i korsrygg eller nedre del av ryggen (950 000 yrkesaktive).

Hvor stort er problemet?

  • Tall fra NAV viser at muskel- og skjelettplager er hoveddiagnosen bak rundt 38 prosent av alle tapte dagsverk.
  • Sju av ti yrkesaktive rapporterer selv om muskel- og skjelettplager.
  • 27 prosent av alle yrkesaktive oppgir at de har ganske eller svært store smerter, og om lag halvparten av disse oppgir at plagene helt eller delvis skyldes jobben.
  • Muskel- og skjelettplager er om lag like utbredt i dag som for 20 år siden.

Hvem er særlig utsatt? 

  • bygge- og anleggsarbeidere
  • sjåfører
  • mekanikere og operatører i industrien
  • renholdere
  • frisører
  • barnehage- og skoleassistenter
  • pleie- og omsorgsarbeidere

I alle disse yrkesgruppene er sykefraværet høyere enn i den øvrige yrkesbefolkningen, både blant menn og kvinner.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

  • Finn ut hvilke belastninger og utfordringer i virksomheten som kan gi og forverre muskel- og skjelettplager.
  • Ta med ansatte på råd; tillitsvalgte og verneombud kjenner den daglige driften, vet «hvor skoen trykker» og kan komme med forslag til forbedringer.
  • Husk at arbeidsmiljøet handler om hvordan dere planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet.

Om kampanjen

«Gode arbeidsplasser sikrer rett belastning» er en europeisk arbeidsmiljøkampanje som går fra 2020 til 2022. Kampanjen har som mål å øke bevisstheten om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, og å fremme en kultur for å forebygge slike helseplager.

Les mer om temaet og kampanjen: healthy-workplaces.eu/no.

23. oktober inviterer Arbeidstilsynet og STAMI til webinar om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Les om webinaret og meld deg på.

Kontakt

Bjørg Hegdal

seniorrådgiver

481 48 478

 

Stanset farlig arbeid i 1 av 3 tilsyn under aksjon i byggebransjen

Aksjonen var et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å få færre fallulykker og færre kuttskader på hender og fingre. Arbeidstilsynet kontrollerte primært om arbeid i høyden ble utført på en sikker måte og om sager som var i bruk hadde påmontert verneinnretninger.

– Det er arbeidsgiver som har ansvar for sikkerheten. Det er likevel viktig å fremheve at arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne både en rett og en plikt til å avbryte arbeid som de mener ikke kan utføres uten å medføre fare for liv eller helse, sier Vollheim.

Vurderer overtredelsesgebyr i 60 saker

Resultatet etter 364 tilsyn ble 100 stans av usikret arbeid i høyden. Arbeidstilsynet stanset også bruken av 30 sager som manglet verneinnretninger. I 60 saker vurderer Arbeidstilsynet å ilegge overtredelsesgebyr. Dette er et høyt tall, men likevel en klar forbedring fra tilsvarende aksjon høsten 2018 da andelen av tilsynene der overtredelsesgebyr ble vurdert var over dobbelt så stor.

– Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne jobber sikkert i høyden, og at arbeidsutstyr som sag er utstyrt med pålagte verneinnretninger. Vi stanser arbeidet når det er overhengende fare for liv og helse, og kan også ilegge overtredelsesgebyr ved brudd som utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko for arbeidstakerne, sier Vollheim.

Fallulykker fører til flest skader og dødsfall

Arbeidstilsynets statistikk over arbeidsulykker med alvorlig personskader viser at fall er den typen ulykker som fører til flest skader og dødsfall i bygge- og anleggsnæringen. En del dødsulykker er knyttet til manglende eller feil bruk av fallsikring.

De fleste ulykker kan unngås ved en grundig risikovurdering og gjennomføring av spesifikke tiltak som vern, vedlikehold og kontroll av arbeidsutstyr som er i bruk. Opplæring og riktig kompetanse er også avgjørende.

Typiske funn i tilsynene er fortsatt:

  • Manglende stillas eller manglende fallsikring
  • Ulike mangler ved stillas
  • Manglende rekkverk og enderekkverk
  • Dårlig fundamentering eller forankring av stillas
  • Mangelfull avslutning mot tak.
  • Provisoriske arbeidsplattformer som ikke er i tråd med regelverket
  • Usikrede hull, heissjakter eller trappehull (ingen rekkverk eller lemmer)

Nødvendig vern må være på plass

På tilsyn kommer Arbeidstilsynet ofte over sager der spaltekniv og bladvern er fjernet. Dette er verneinnretninger som er helt nødvendige for å forhindre skader.

– Vi finner både feil ved sag og verneinnretninger. Men det er også mye feil bruk og farlig bruk av sag. Det har ofte sammenheng med dårlig oppfølging av arbeidstakere. Mange står og sager flere timer hver dag og flere dager etter hverandre. Ofte er dette unge arbeidstakere/lærlinger. Det er viktig å ha variasjon i arbeidet og bryte opp øktene så det ikke blir for ensformig. Mange har ikke fått spesifikk opplæring på saga de bruker.

  Det er viktig at arbeidstakerne får nødvendig opplæring slik at de bruker arbeidsutstyret riktig og bidrar til at utstyret holdes i orden og er trygt å bruke, sier Vollheim.

Overtredelsesgebyr har effekt

Arbeidstilsynets hovedfokus er å verne arbeidstakerne og å bedre arbeidsmiljøtilstanden, og bruk av overtredelsesgebyr har vært et viktig virkemiddel de siste årene.

– I denne aksjonen er overtredelsesgebyr vurdert i langt færre tilsyn enn etter tilsvarende aksjon i 2018.  Det kan tyde på at bruken av overtredelsesgebyr har hatt en preventiv virkning og dermed bidratt til en positiv effekt på sikkerheten i deler av byggebransjen, sier Vollheim.

Dette må arbeidsgiver gjøre:

Arbeidsgiver har ansvaret for å legge til rette slik at arbeidet kan foregå sikkert. Operative ledere på byggeplassen, de som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal ha nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en forsvarlig måte. Arbeidstakerne skal gis opplæring, informasjon og involveres, slik at de kan bruke utstyr og utføre arbeidet trygt.

På en byggeplass er det flere som skal oppdage at det er forhold som ikke er i orden, som for eksempel manglende rekkverk og usikrede utsparinger og sørge for at forholdene ryddes opp i.

Alle virksomheter skal ha verneombud. Dersom verneombudet mener at det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet.

Arbeidstakers medvirkningsplikt:

Selv om arbeidsgiver har hovedansvaret for sikker jobbutførelse har også arbeidstakere plikter. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker en plikt til å avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse. I praksis er dette en rettighet til å si nei til å utføre farlig arbeid eller utføre arbeid på en arbeidsplass som oppleves farlig.

Arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Arbeidstakere med slikt ansvar kan faktisk få straffeansvar om ikke denne medvirkningsplikten blir tilstrekkelig fulgt opp.

Kontakt

Anne Sørum

Nasjonal koordinator for bygg og anlegg i Arbeidstilsynet

928 55 831

– Beltet ville reddet mannen min

Den siste dagen i Wiggo Mortensens liv tok han morgenstellet i det nye fjøset sammen med kona Ann Kristin. Han tok seg av foringa, Ann Kristin tok seg av melkinga. Da Wiggo var ferdig, ville han kjøre på et lass møkk på jordet ved Finnfjordvatnet hjemme i Målselv.

Ann Kristin Mortensen er ikke i tvil om at setebeltet ville ha reddet livet til mannen Wiggo, som omkom i en traktorvelt i denne avkjørselen i Målselv.  Foto: Trond Høines/Spoon

– Jeg kjører en liten tur før vi går inn og spiser frokost, sa han til kona. Det ble siste gang Ann Kristin så ham. Da 52-åringen like etterpå svingte av fylkesvei 855 for å kjøre ut på jordet, kom det ene hjulet på tilhengeren såvidt utenfor kanten på avkjørselen. Dermed veltet den over på siden – og dro traktoren med seg rundt. 

Wiggo Mortensen ble kastet ut av døra på traktoren, fikk stolpen på døra over ryggen og nakken, og døde momentant. I løpet av et kort øyeblikk i september 2014 ble livet til Ann Kristin og deres fire barn brutalt forandret. 

– Jeg unner ingen den hverdagen du får når du mister din mann, kollega og venn, sier Ann Kristin Mortensen, som nå driver gården videre alene.

Nå forteller hun sin historie i en nasjonal kampanje for bruk av setebelte i traktor. Bak kampanjen «Det skjedde her» står Arbeidstilsynet og en bred allianse av organisasjoner i landbruket. Statistikken viser at manglende beltebruk har vært medvirkende til skadeomfanget i nær 25 prosent av dødsulykkene med traktor.

Slik ble traktoren og tilhengeren liggende etter dødssulykken i Målselv tirsdag 23. september 2014. Foto: Stein Wilhelmsen/Nordlys

– Det store flertallet av gårdbrukere og traktorførere er erfarne folk som vet hva de driver med. Samtidig vet vi at 40 prosent ikke bruker setebeltet utenfor offentlig vei. Nå som et generelt påbud om bruk av setebelte er på plass, ønsker vi å fortelle noen historier som viser at ulykker også skjer der du minst venter det, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Filmen med Ann Kristin Mortensen er den første av tre kampanjefilmer der bønder og traktorførere forteller sine egne historier.

– Enhver dødsulykke er en tragedie. Samtidig ser vi at dødsulykker i landbruket ofte rammer ekstra hardt i en familiebedrift der gårdbrukeren har en helt spesiell rolle. Vi har ikke en bonde å miste, og det å klikke på seg setebeltet bør være like selvsagt i traktoren som i bilen, sier Vollheim.

De nye reglene tar likevel hensyn til noen spesielle arbeidssituasjoner, som kjøring på islagt vann og arbeid der man må gå inn og ut av traktoren hele tiden. Her gjøres det unntak fra det generelle påbudet.

Kampanjen «Det skjedde her» støttes av en bred allianse blant organisasjonene i landbruket, som alle bidrar til å spre budskapet til sine medlemmer.

– Sikkerhetsarbeidet i landbruket handler om å ta vare på folk og familier, og setebeltet er en enkel og effektiv løsning som redder liv. «Det skjedde her»-kampanjen vifter ikke med noen moralsk pekefinger, men henter fram ekte historier for å minne oss på hvor lite som skiller liv og død, sier direktøren i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Ann Kristin Mortensen er glad for å kunne bidra med sin stemme.

– Hvis vi kan bidra til at bare én familie slipper å oppleve det vi har gått gjennom, så er hele kampanjen verdt det, sier hun.

Se filmen og les mer på detskjeddeher.no

Arbeidstilsynet står bak kampanjen «Det skjedde her» som støttes av:

  • Fellesforbundet
  • Kvalitetssystemet i landbruket (KSL)
  • NHO Mat og Drikke
  • Norges bondelag
  • Norges bonde- og småbrukarlag
  • Norges bygdeungdomslag
  • Norsk Landbruksrådgivning
  • Norsk Gartnerforbund
  • Norske Landbrukstenester

Ulykkesstedet i Målselv er verken bratt eller krevende. Men da den tunge tilhengeren fikk hjulet såvidt utenfor kanten i avkjørselen ned mot jordet, var tragedien uunngåelig. Foto: Trond Høines/Spoon