– Utnytting av utenlandske arbeidstakere og andre former for arbeidslivskriminalitet gir de kriminelle aktørene et konkurransefortrinn i forhold til seriøse aktører. Deres kriminelle virksomhet fører også til negative konsekvenser både for enkeltindivider og samfunnet, sier senterleder Olav Norheim ved A-krimsenteret i Oslo.

Bygg- og anleggsbransjen er vurdert som en risikobransje for arbeidslivskriminalitet. Det er en konkurranseutsatt bransje med høy etterspørsel etter billig arbeidskraft og stor bruk av utenlandske arbeidere. Rapporten fra A-krimsenteret i Oslo viser typiske kjennetegn ved kriminelle aktører i bransjen, og hvordan de unytter arbeidstakerne.

Se rapport: 

Arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen i Oslo og Viken – kriminelle aktører og utnyttelse av arbeidstakere (PDF)

Kjennetegn hos aktørene

• Flesteparten av aktørene opererer primært i forbrukermarkedet (privatmarkedet)
• Flertallet har straffehistorikk
• Flere har tilknytning til virksomheter med konkurshistorikk
• Mesteparten av arbeidstakerne de utnytter er fra Øst-Europa
• Begår også andre former for arbeidslivskriminalitet: uteholder omsetning, NAV-bedrageri, utnyttelse av permitterings- og kompensasjonsordningene og konkurskriminalitet
• Benytter enkeltpersonsforetak for å unngå arbeidsgiveransvar
• Bruker stråpersoner for å skjule reelt eierskap

Slik utnyttes arbeidstakerne

• Gjennom farlig arbeid, uforutsigbare arbeidsforhold og uverdige boforhold
• Lønnstyveri
• Uregistrerte arbeidstakere og ulovlig arbeidskraft
• Svart avlønning – helt eller delvis

– I tilsyn erfarer vi for eksempel at innkvartering som arbeidsgivere stiller til rådighet har en bedre standard nå enn i vinter, sier direktør for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.  

For å hindre smittespredning 

Da koronaviruset kom til Norge, endret det meste seg. Også arbeidslivet. I november 2020 fikk Arbeidstilsynet i oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet å føre tilsyn med smittevern ved norske arbeidsplasser.  

Siden da har tilsyn med smittevern hatt høyeste prioritet i Arbeidstilsynet, og av totalt over 7 000 tilsyn så langt i år, har smittevern vært tema i ca 5 600 tilsyn. Vi har avdekt ett eller flere brudd i 29 prosent av tilsynene. De fleste tilsynene med smittevern er gjennomført i bygge- og anleggsvirksomheter, etterfulgt av varehandel og industri. 

– Hele Arbeidstilsynet, med inspektørene i spissen, har gjort sitt ytterste for å bidra til å hindre smittespredning i Norge generelt, og i arbeidslivet spesielt. Dette arbeidet pågår fremdeles med full styrke i innspurten av pandemien, sier Trude Vollheim. 

Stans og gebyr for de alvorligste bruddene 

I 81 tilfeller har Arbeidstilsynets inspektører stanset en virksomhet eller en innkvartering med umiddelbar virkning, på grunn av overhengende fare for smittespredning. 63 av disse var på grunn av brudd på regelverket for innkvartering.  

– Stans er det mest effektive virkemiddelet vi har på kort sikt, for å stanse en akutt fare for smittespredning. Det har for eksempel vært brukt når vi har avdekket at arbeidstakere som skulle vært i karantene på enerom har bodd sammen med andre arbeidstakere, og når arbeidstakere har delt kjøkken og bad i karanteneinnkvarteringen, sier Vollheim.  

Vi har så langt vedtatt overtredelsesgebyr i 31 tilsyn, og vi har varslet overtredelsesgebyr i flere saker.  

– Vi har vedtatt og varslet overtredelsesgebyr i størrelsesorden fra 50 000 til 1 100 000 kroner. Gebyrene bestemmes blant annet ut ifra hvor mange arbeidstakere som har blitt utsatt for smittefare og virksomhetens økonomiske situasjon, sier Vollheim.  

Bedre innkvarteringsforhold  

I 1 523 tilsyn har Arbeidstilsynet kontrollert om innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet er forsvarlig med tanke på smittevern. Fra nyttår og frem til i dag har vi i snitt funnet minst ett brudd i 21 prosent av tilsynene. Ser vi på utviklingen måned for måned, fant vi for eksempel minst ett brudd i 29 prosent av innkvarteringstilsynene i januar, mens andelen brudd i mai var 17 prosent. 

– Det er positivt at vi, der vi har vært på tilsyn, ser en tendens til at innkvarteringsforholdene er blitt bedre. Tilbakemeldingene fra våre inspektører er at bruddene er noe mindre alvorlige nå enn for noen måneder siden, sier Vollheim.  

Helsedirektoratets kontrollsenter melder også om at flere arbeidstakere som har kommet til Norge oppgir at de har fått bedre innkvartering nå enn ved tidligere opphold.  

For å redusere importsmitte er fortsatt hovedregelen at utenlandske arbeidstakere skal bo på karantenehotell i innreisekarantenen. Arbeidsgivere som ønsker å tilby sine arbeidstakere innkvartering under innreisekarantene, kan få unntak, men det forutsetter at de søker Arbeidstilsynet om å få forhåndsgodkjent innkvarteringen.  

– Det er rimelig å anta at godkjenningsordningen – sammen med veiledning og tilsyn – har bidratt til bedre innkvarteringsforhold, sier Vollheim.  

Hun peker også på at det er grunn til å tro at det store fokuset på innkvartering i forbindelse med innreisekarantene kan ha bidratt til at arbeidsgivere har blitt mer bevisste på hvilke krav som stilles ved ordinær innkvartering.  

– Det er en positiv effekt som også på sikt kan bidra til at færre arbeidstakere tilbys uforsvarlig innkvartering, sier Vollheim.  

Over 5 000 godkjente søknader om innkvartering 

Arbeidstilsynet har hittil behandlet 6 740 søknader om innkvartering for karantene, og 5 115 av disse er godkjent.  

188 søknader er avslått fordi de ikke tilfredsstiller kravene i forskriften, og 612 søknader er avvist. Det er til sammen godkjent 55 000 boenheter 

– Vi har nå gjennomført 310 tilsyn med innkvarteringer som er godkjent de siste månedene. I 94 prosent av tilsynene er den kontrollerte innkvarteringen i tråd med regelverket, men i 14 saker er godkjenningen trukket tilbake etter at vi har vært der på tilsyn, opplyser direktør Trude Vollheim.  

Ønsker god dialog med landbruket gjennom sesongen 

I tillegg til stedlige tilsyn, dokumenttilsyn, og noen steder tverretatlige a-krim-kontroller, har Arbeidstilsynet lagt store ressurser i å veilede arbeidsgivere og arbeidstakere.  

– Mange arbeidsgivere tar smittevern på alvor, men gir oss tilbakemelding om at det er krevende å holde seg oppdatert når regelverket endrer seg relativt hyppig. Vi har lagt mye arbeid i å til enhver tid ha oppdatert informasjon på arbeidstilsynet.no og å svare på spørsmål, sier Vollheim.  

Facebook-kampanjer rettet mot utenlandske arbeidstakere, webinarer og informasjon til fiskeindustrien før storinnrykket av sesongarbeidere til vinterfisket er blant tiltakene som er gjennomført i løpet av vinteren. I disse dager er det grøntnæringen som står for tur.  

– Bøndene står foran en krevende sesong med lavere tilgang på utenlandsk arbeidskraft enn vanlig, og med mange regler å forholde seg til, sier Trude Vollheim.  

I tillegg til vanlige HMS-, lønns- og arbeidstidsregler, må de som arbeidsgivere sette seg inn i strenge regler om gjennomføring av innreisekarantene og smittevern.  

– Vi ønsker å bidra til å hindre smittespredning i grøntnæringen og vil å ha en god dialog med landbruket gjennom hele sesongen.  

Finner du ikke svar på det du lurer på, kan du ta en kikk på vår temaside om ferie eller ringe, chatte eller sende oss en e-post.