I august og september har Arbeidstilsynet gjennomført sin andre tilsynsaksjon med grøfte- og gravearbeid i år. I aksjonen i mai og juni ble 222 virksomheter kontrollert og 13 av disse ble stanset. I høstens aksjon ble det gjennomført 296 tilsyn. På 12 arbeidsplasser ble arbeidet stanset på grunn av overhengende fare for liv og helse, en noe lavere andel enn i vårens aksjon.

– Arbeid i dype grøfter og sjakter er regnet som særlig farlig arbeid, og arbeidet må foregå trygt og sikkert, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Vurderer 18 overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet vurderer å gi 18 overtredelsesgebyr etter tilsynsaksjonen i høst. Noen på grunn av risikofylt graving. Andre på grunn av at arbeidstakere i virksomhetene ikke hadde gyldig HMS-kort.

Til tross for stans og mulige overtredelsesgebyr er hovedinntrykket likevel at de fleste virksomhetene jobber godt med sikkerheten. Men Arbeidstilsynet har valgt å fokusere på dette temaet fordi skadepotensialet er stort når ulykker skjer.

Økning i antall graveulykker

Arbeidstilsynet har analysert ulykker i forbindelse med gravearbeid i perioden 2014 til 2018.

116 arbeidstakere ble skadet i de 108 graveulykkene som er analysert, og av disse omkom 8 personer. Graveulykkene utgjør 5 prosent av ulykkene som meldes til Arbeidstilsynet, og hele 20 prosent av arbeidsskadedødsfallene der bygge- og anleggsvirksomheter er involvert.

I 2018 ble det innrapporter om lag dobbelt så mange graveulykker som i tre av de fire foregående årene. Årsaken til denne økningen er ikke kjent. 

Arbeidstilsynet har blant annet registrert ulykker hvor arbeidere blir helt eller delvis begravd av masser som raser ned, blir truffet av armen på en gravemaskin når de oppholder seg i maskinens arbeidsområde eller får stein over seg Det har også vært ulykker der gravemaskiner velter eller blir med et ras ut i vann. Når masser gir etter, følger gjerne maskinen med, og de som arbeider i området rundt er også utsatt.

 – Dette er ulykker med stor risiko for alvorlige skader, og slike ulykker må forebygges, sier Trude Vollheim.

I de ulykkene Arbeidstilsynet har registrert, er gravemaskiner ofte involvert, men også dumpere, lastebiler og hjullastere.

Typiske funn

Tilsynsaksjonen mot risikofylt gravearbeid er et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å redusere skader og ulykker i anleggsbransjen.

Typiske funn, som har ført til pålegg i denne tilsynsaksjonen er:

• Mangelfulle kartlegginger og risikovurderinger
• Manglende geotekniske undersøkelser
• Oppfølging av grøfteplaner og instrukser er mangelfull
• Rømningsveier mangler
• Det er ikke tilstrekkelig sikring mot trafikkert vei
• Det er mangler ved periodisk sakkyndig kontroll på gravemaskin
• Utenlandske kompetansebevis uten norsk godkjenning
• Manglende opplæring fra sertifisert virksomhet
• Det er ikke gitt god nok utstyrsspesifikk opplæring
• HMS-kort mangler

Arbeidstilsynet gjorde samme type funn i aksjonen i vår.

Tiltak for sikkert grøftearbeid

Når det gjøres risikofylt arbeid som grøftegraving, er det viktig at arbeidsgiver skaffer seg god kunnskap om grunnforholdene og planlegger arbeidet slik at ingen blir skadet. Er grøften over to meter dyp, må det utarbeides en grøfteplan. Den skal blant annet omfatte en skriftlig arbeidsinstruks som beskriver hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som må gjøres. Kravet til grøfteplan gjelder uavhengig av kravet om SHA-plan (sikkerhet- helse- og arbeidsmiljøplan).

Dersom grøften eller sjakten har loddrette sider og er dypere enn 2 meter, skal den avstives. Alternativt må grøften ha en annen form for personsikring.

Når grøften er dypere enn 3 meter skal en faglig kvalifisert person dimensjonere og dokumentere avstivningen. Hvis virksomheten selv ikke har slik kompetanse, må den skaffes utenfra.

Gravemassene skal plasseres slik at verken gravemassene, eller massene de blir lagt oppå, raser ut. Massene skal legges minst 1 meter fra sjakt- eller grøftekanten. Grøfter som er dypere enn 1 meter, skal ha én eller flere rømningsveier.

Stans og overtredelsesgebyr

Ved overhengende fare kan Arbeidstilsynet stanse de aktivitetene som er knyttet til faresituasjonen, selv om pålegg ikke er gitt.

Eksempler på aktiviteter og forhold som ble stanset under kontrollene er:

• Fare for utrasing
• Gravemasser plassert på grøftekant
• Usikret grøft dypere enn 2 meter
• Manglende sakkyndig kontroll

– 12 stans er ikke et veldig høyt tall, men i verste fall kunne de forholdene som ble stanset ført til 12 ulykker med alvorlige personskader, sier Vollheim.

Workshop om gravearbeid denne uken
Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og arbeidstakerne skal aktivt medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Arbeidstakerne har plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt på arbeidsplassen.

Denne uken har Arbeidstilssynet arrangert en workshop om gravearbeid i Trondheim. Her oppsummeres blant annet erfaringer fra tilsynsaksjonene, slik at bransjen selv kan bruke denne kunnskapen i sitt forebyggende arbeid.

Kontaktpersoner

• Stig Magnar Løvås, mobil 974 06 965

Løvås er regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge og ansvarlig for Arbeidstilsynets aktivitet i bygg- og anleggsbransjen.

• Pressekontakt Toril Berge, mobil 916 00 218

Målgruppen for Helsebiblioteket.no er helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten og studenter på medisin- og helsefagutdanningene.

Helsebiblioteket.no dekker mange ulike emner, og arbeidsmedisin er nylig lagt inn som egen emneknagg.

– Dette er ikke det største medisinske fagområdet, men nettopp derfor er det viktig å synliggjøre det. Nå kan de som ikke jobber med arbeidsmedisin til daglig få tilgang til fagressurser på dette området fra blant andre STAMI, Norsk elektronisk legehåndbok, Arbeidstilsynet og Universitetet i Bergen, sier Tor Erik Danielsen, overlege i Arbeidstilsynet og kontaktperson for Helsebiblioteket.no på temaet arbeidsmedisin.

Det er nyttig at fagressurser samles på et sted, og det er et svært godt verktøy for studenter, bedriftshelsetjenesten og leger som i behandlingssammenheng trenger informasjon om arbeidsmiljøfaglige problemstillinger. 

Er arbeidsmedisin et tema du er opptatt av? Kom gjerne med innspill til flere aktuelle tema på emneknaggen arbeidsmedisin.

Kontaktperson

– Sjølv om bransjen samla sett har blitt flinkare til å følgje regelverket, viser tilsyna at mange av verksemdene har hatt ei auke i konsentrasjonen av mjølstøv. Fleire ligg over grenseverdiane som er satt. Det er særleg dei små og mellomstore verksemdene som treng å jobbe meir systematisk med denne problematikken, særleg med tanke på ventilasjon, seier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Utsatt bransje

Bakerastma har vore og er framleis eit stort problem i bransjen. Bakarar har faktisk to, til tre gonger større risiko for astma og nesebetennelse enn resten av befolkninga. Det var bakgrunnen for at Arbeidstilsynet gjennomførte over to hundre tilsyn i bakeri i løpet av 2017 og 2018, der hovudmerksemda var på nettopp mjølstøv. Målet med tilsyna var å redusere risikoen for å verte sjuk eller få plagar av mjølstøv på jobb, men også å auke medvite omkring førebygging.

Betring etter første tilsynsrunde

Bransjen har sjølv jobba systematisk over ei lengre periode for å betre arbeidsmiljøstandarden og rapporten til Arbeidstilsynet slår fast at mykje er blitt betre dei siste åtte åra. Bakeria har blitt flinkare til å følgje regelverket, både med tanke på kartlegging og risikovurdering.

På tilsyna såg ein også at bakeria har blitt betre til å bruke reingjeringsmetodar som kan bidra til å redusere eksponering av mjølstøv. I tillegg har den konkrete mjølstøsvkonsentrasjonen i bakeria blitt redusert med  0,28 mg/m3 i snitt. Det er ein liten, men signifikant nedgang.

Les heile oppsummeringsrapporten frå tilsyna i bakeria her

Kontaktperson