Virksomheter i de fleste bransjer og over hele landet, står i en svært krevende situasjon som følge av spredningen av koronaviruset. Arbeidstilsynet vil ikke unødig belaste et næringsliv som allerede er hardt økonomisk og ressursmessig presset, og har innført en rekke tiltak.

I perioden fremover vil ikke Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn, med unntak av a-krimtilsyn og om det er fare for liv og helse. Dette kan være tipsbaserte tilsyn om akutt helsefare og ulykkestilsyn.

Arbeidstilsynet har også innført en rekke tilpasninger i oppfølgingen av allerede pågående tilsynssaker. Basert på tilbakemeldinger fra virksomhetene vil vi kunne:

• forlenge frister for etterkomme vedtatte pålegg
• vurdere fristutsettelse på vedtak om tvangsmulkt
• vurdere å utsette varsel om vedtak, og vedtak, om overtredelsesgebyr

De kriminelle er ikke fredet

Det er viktig i denne sammenhengen å understreke at Arbeidstilsynet følger nøye med på situasjonen og kommer til å rykke ut når vi får tips om ulovligheter. De kriminelle er altså ikke på noen måte «fredet» i denne situasjonen.

A-krimsentrene, der Arbeidstilsynet, Nav og Politiet og Skatteetaten jobber sammen, mottar også bekymringsmeldinger og tips om at noen aktører utnytter den krevende situasjonen arbeidslivet står i nå. Disse tipsene vil bli fulgt opp.

Stopper innkreving av tvangsmulkt

Arbeidstilsynet har midlertidig stanset innkreving av løpende tvangsmulkt. Hvis vilkårene ikke er oppfylt innen virksomhetene igjen er i en normalsituasjon, vil tvangsmulkten starte å løpe igjen.

Hovedhensikten med tiltakene er å utsette reaksjoner med potensielt store økonomiske konsekvenser i en tid der store deler av næringslivet sliter.

Svarer på spørsmål

Arbeidstilsynet jobber kontinuerlig med å oppdatere egen nettside med relevant informasjon for arbeidsgivere og arbeidstakere, og vår svartjeneste er tilgjengelig for de som har spørsmål.

Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet

Koronasituasjonen fører til mange nye problemstillinger for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstilsynet svarer for tiden på mange spørsmål om regelverket for avvikling av ferie.

Her er de seks vanligste spørsmålene vi får:

1) Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferie på kort varsel?
Arbeidsgiver bestemmer i stor grad tidspunktet for når ferie skal avvikles. Arbeidstaker kan kreve at dette skal drøftes i god tid før feriefastsettelsen, med mindre «særlige grunner er til hinder for dette». Som arbeidstaker kan du kreve å få lagt minimum tre av ferieukene til hovedferieperioden. Har du lagt frem slikt krav vil dette begrense hvor mye av ferien arbeidsgiver kan pålegge å avvikle i perioden utenom. Restferie kan også kreves avviklet i sammenheng.

2) Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut planlagt ferie?
Ja. Hvis dere har avtalt at du skal ta ferie, så må du ta ferie for den aktuelle perioden med mindre dere blir enige om noe annet. Dette gjelder også når du ikke kan reise på ferie som planlagt på grunn av koronasituasjonen.

3) Kan arbeidsgiver kreve at jeg avlyser ferien min?
Ja, men det er strenge vilkår for å kunne gjøre dette. Det må være nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, at ferieavviklingen vil medføre vesentlige driftsproblemer og at det ikke finnes noen stedfortreder.
Arbeidsgiver skal drøfte spørsmålet med deg, og må også dekke alle kostnader som følge av avlysningen.

4) Må jeg ta ut planlagte feriedager hvis jeg er permittert?
Ja. Ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert, og du kan bli pålagt å avvikle planlagt ferie. Feriedager teller ikke med som permitteringstid.

5) Kan arbeidsgiver kalle meg tilbake fra ferie?
For helsepersonell kan Helseberedskapsloven brukes for å beordre arbeidstakere på jobb. For de som ikke har slike særegne regler eller avtaler, er alternativet at dere prøver å komme til enighet om en løsning som kan fungere for begge parter.

6) Jeg er har avtalt ferie, men er syk/i karantene nå som ferien skal tas ut. Kan jeg kreve utsettelse?
Hvis du blir syk før planlagt ferie starter, kan ferien utsettes til senere i ferieåret. Da må du selv ta kontakt med arbeidsgiver og kreve ferien utsatt, og dokumentere sykdom med legeerklæring. Hvis du blir syk i løpet av ferien kan du få tilsvarende antall feriedager utsatt til senere i ferieåret.
Sitter du i karantene av preventive hensyn, og mottar sykepenger etter den midlertidige forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien (§ 3-1), er du ikke sykemeldt. Da har du heller ikke krav på å få utsatt allerede avtalt ferie som sammenfaller med karanteneperioden.

Se også

temaside om ferie på arbeidstilsynet.no

temaside om Koronavirus: Tiltak i arbeidslivet

– Både asfaltbransjen og Arbeidstilsynet ønsker å oppfordre fylkeskommunene og andre veieiere til å øke bruken av lavtemperaturasfalt på norske veier. Dette er viktig for helsa til mange arbeidstakere og antas i tillegg å gi lavere klimautslipp og reduserte energikostnader, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

I 2019 ble det brukt ca. 7,6 millioner tonn asfalt i Norge. Bare 23 % av dette var lavtemperaturasfalt.

Flere undersøkelser er gjennomført

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har i 2011 undersøkt kjemisk arbeidsmiljø og mekanisk arbeidsbelastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt. Dette forsøket ble fulgt opp i 2013. Begge undersøkelsene konkluderte med at de ansatte ble mindre utsatt for asfaltrøyk og damp ved bruk av lavtemperaturasfalt (LTA) enn med varmasfalt. Stami fant ingen forskjell i eksponering for aminer.

Undersøkelsene viste også at det ikke er forskjell på fysisk belastning (hjertefrekvens og muskelbelastning) for asfaltleggerne ved bruk av lavtemperaturasfalt sammenlignet med varmasfalt.

Like slitesterke

En høytrafikkert vei består gjerne av flere asfaltlag (slitelag, bindlag og bærelag). Statens vegvesen har i perioden 2011-16 fulgt opp 11 forsøksstrekninger over hele landet med lavtemperaturasfalt i etatsprogrammet Varige veger. Etter fem år ble det konkludert med at utviklingen til LTA- og referansedekkene var forholdsvis lik.

Hva er asfalt?

Asfalt består normalt av 94-95 % steinmaterialer og 5-6 % bitumen som bindemiddel. I tillegg tilsettes mindre mengder andre typer kjemikalier som bl.a. aminer. Bitumen er et restprodukt etter raffinering av råolje.

Bitumen inneholder 30-40 ppm polyaromatiske hydrokarboner (PAH) som avdamper ved oppvarming av asfalt.

Om polyaromatiske hydrokarboner

Polyaromatiske hydrokarboner kan

• være kreftfremkallende
• forverre hjerte- og karlidelser
• forårsake effekter på immunsystemet
• være skadelig for arvestoff

Kontaktperson

Avdelingsdirektør Monica Seem, tlf: 958 34 573