Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Nyheter fra Arbeidstilsynet

Avdekket sikkerhetsmangler hos 6 av 10 kontrollerte dykkebedrifter

Målet med Arbeidstilsynets innsats rettet mot innaskjærs arbeidsdykking er å bidra til økt sikkerhet i bransjen. Dette gjøres gjennom tilsyn, veiledning, regelverksutvikling, samarbeid med dykkenæringen og informasjonsarbeid.

Må skjerpe sikkerheten

Mer enn 6 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har fått krav om å skjerpe sikkerheten etter tilsynene. Arbeidstilsynet har avdekket flest brudd på arbeidsgivers plikt til å gi opplæring og øvelse i beredskapsplan og nødprosedyrer. Tilsynet har også avdekket at mange virksomheter gir for dårlig sikkerhetsopplæring til dykkere som skal bruke arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet. Ikke alle dykkere får øvelse i hvordan arbeidsutstyret skal brukes, og ikke alle virksomhetene har beredskapsdykker klar til øyeblikkelig assistanse. Tilsynene har også avdekket flere tilfeller hvor dykkeoppdrag foregår uten kvalifisert dykkerleder.
– Å være arbeidsdykker er et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge. Da er det svært alvorlig når vi avdekker at så mange svikter på helt sentrale forhold i sikkerhetsarbeidet, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
For eksempel har dykkeleder ansvar for å lede og ivareta sikkerheten ved dykkeoperasjoner. Dykkeleder skal også være skadestedsleder dersom det skjer en ulykke. Da er det helt avgjørende at vedkommende har nødvendig opplæring og kvalifikasjoner.

Funn fra tilsyn:

• 4 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter gir ikke arbeidstakerne opplæring og øvelse i beredskapsplan og nødprosedyrer. Arbeidstilsynet erfarer at mange av de som øver på beredskapsplan, ser behovet for å øke bemanningen for at dykkeoppdragene skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.
• Nesten 4 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter gir ikke god nok sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet.
• Nesten 3 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har ikke gjort god nok kartlegging og risikovurdering ved dykkeoperasjoner. Å kartlegge og vurdere risikoen ved de farene og problemene som kan oppstå ved dykking, er helt avgjørende for å kunne gjøre de riktige sikkerhetstiltakene.
• Nesten 3 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har ikke laget sikkerhetsprosedyrer for dykkeoppdrag. Arbeidsinstruksen skal beskrive hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvilke sikkerhetstiltak som må iverksettes.
• Arbeidsgiver skal sørge for å ha beredskapsdykker klar til øyeblikkelig assistanse. 2 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter har ikke beredskapsdykker klar til å bistå øyeblikkelig dersom en nødsituasjon skulle oppstå.
• I overkant av 2 av 10 kontrollerte dykkevirksomheter gjennomfører dykkeoppdrag med dykkerleder som mangler nødvendig opplæring og kvalifikasjoner.
Arbeidstilsynets tilsyn viser at deler av næringen ikke har en god nok sikkerhetskultur. De har ikke nødvendige sikkerhetsprosedyrer på plass, og ser heller ikke behovet for å innrette seg etter det minimum av sikkerhetsnivå som regelverket krever.
– Dette viser at det fortsatt er behov for både tilsyn, veiledning og samarbeid med dykkernæringen, sier Vollheim.

Ni dødsfall siden 2007

Innaskjærs dykking er en risikoutsatt bransje, med mange ulykker sett i lys av antallet aktive arbeidsdykkere som finnes. Siden 2007 har Arbeidstilsynet registrert ni arbeidsskadedødsfall i innaskjærs arbeidsdykking. I en liten bransje med få virksomheter og ansatte, er antallet dødsfall per sysselsatt høyt.
Arbeidstilsynet er kjent med at det er ca. 120 dykkevirksomheter, med rundt 1250 aktive arbeidsdykkere innaskjærs. Det var ikke registreringsplikt for dykkevirksomheter i perioden 2016-2018, og det finnes ikke noe offisielt register over dykkere med godkjente sertifikater for denne perioden, derfor er det noe usikkerhet knyttet til tallene.

Nytt regelverk gir bedre sikkerhet

Gjennomgang og utvikling av regelverket er en viktig del av Arbeidstilsynets innsats for å gi arbeidsdykkere en tryggere arbeidshverdag. Ved nyttår trådte det i kraft nye regler som skal bidra til økt sikkerhet for innaskjærs arbeidsdykkere.
Blant de vesentlige endringene er:
• krav om at pusteluft som hovedregel skal skje med overflateforsynt utstyr. Dette innebærer at dykkeren ikke er avhengig av luft fra flasker på ryggen, men tilføres luft fra overflaten
• kravet til bemanningen økes fra minst tre til minst fire personer ved dykkeoperasjoner
• krav om at alle dykkeledere må gjennomføre en dokumentert sikkerhetsopplæring på to uker, og det må gjennomføres oppdateringskurs hvert femte år.
• beredskapsdykker skal ha dykkerdrakten på og være klar til å gå i vannet innen ett minutt.
• strengere krav til opplæring og øvelse i nødsituasjoner. Alle som har en rolle i dykkingen må delta i øvelse minst hvert halvår.
• det er innført meldeplikt for virksomheter som driver med dykking.

– Nå er det viktig at næringen setter seg inn i det nye regelverket, og at de følger det, slik at alle yrkesdykkere kommer trygt hjem fra jobb, sier Vollheim.

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443

Koordinerte tilsyn for å hindre storulykker

Myndighetene vil også etterspørre hvordan virksomhetene har fulgt opp eventuelle avvik og anmerkninger etter forrige storulykketilsyn.

Ved enkelte tilsyn vil også myndighetene følge opp:

  • vedlikehold og beredskap
  • relevante krav i eget fagregelverk

De fem tilsynsmyndighetene som forvalter storulykkeforskriften, gjennomfører hvert år tilsyn med virksomheter som er underlagt storulykkeforskriften. Myndighetene kontrollerer at virksomhetene arbeider systematisk for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker.

Storulykkeforskriften krever at virksomhetene skal ha et styringssystem med gode strukturer, rutiner og prosedyrer for sitt arbeid. Dette gjelder blant annet opplæring, risikostyring, driftskontroll, styring av endringer og beredskap.

Fem tilsynsmyndigheter

Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) og Petroleumstilsynet (Ptil) forvalter storulykkeforskriften.

Myndighetene fordeler tilsynene med virksomhetene mellom seg og ved noen anledninger gjennomføres felles tilsyn. DSB leder koordineringsgruppen for storulykkeforskriften.

Resultater fra tilsyn i 2018

Obligatoriske tema for tilsynet i 2018 var beredskap og informasjon til allmennheten og oppfølging av virksomhetens tiltak etter forrige storulykketilsyn.

De samlede tilsynsresultatene viser en kraftig økning av antall avvik og anmerkninger fra 2017 til 2018 for de obligatoriske temaene beredskap og informasjon til allmennheten. Dette var nye krav for de meldepliktige virksomhetene etter § 6 i storulykkeforskriften. Tilsynsresultatene viser at ikke alle har kommet i mål på disse områdene.

Med bakgrunn i dette oppfordrer myndighetene spesielt de meldepliktige virksomhetene til å se på om de ivaretar kravene til beredskapsplan og informasjon til allmennheten.

Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (KFS) vil utarbeide en temaveileder om informasjon til allmennheten, basert på erfaringene fra tilsynene i 2018. Utkastet til denne veilederen vil bli sendt på høring.

Les mer om tilsynsresultat for 2018 her: Årsrapport fra Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (KFS) for 2018 (dsb.no)

Oppdatert veiledning til storulykkeforskriften § 13

KFS har med bakgrunn i erfaringer oppdatert veiledningen til § 13 om opplysninger som skal fremlegges etter en storulykke (dsb.no).

Endringene innebærer en klargjøring av hvordan de ulike myndighetene skal varsles ved en hendelse.

Nettverksmøte 15. oktober

KFS planlegger å invitere til nettverksmøte med storulykkevirksomheter 15. oktober 2019.

Tema i år er blant annet utveksling av informasjon mellom virksomheter og eksterne beredskapsaktører. I tillegg vil IChemE (Institution of Chemical Engineers) ha workshop relatert til læring etter hendelser (icheme.org). Invitasjon til møtet sendes ut tidlig i september.

Nye publikasjoner fra EUs storulykkebyrå MAHB

EUs storulykkebyrå MAHB har i vår publisert en rekke nye dokumenter som finnes på denne nettsiden:Publications of the JRC Major Accident Hazards Bureau (europa.eu)

Se særlig på «Good Practice Report – LPG and LNG sites» som er en kortrapport etter en såkalt Mutual Joint Visit for EU og EØS-land, og «Lessons Learned Bulletin # 13 Incidents involving LNG». I tillegg er det publisert nye «Common Inspection Criteria». Dette er temadokumenter utarbeidet for myndighetenes tilsyn, men de gir også gode tips til virksomhetene på utvalgte områder.

Les mer:

Aktivitetsplan 2019 for Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften (pdf)
Om storulykkevirksomheter og storulykkeforskriften på dsb.no
Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)

Europeisk a-krim-møte i Oslo

Onsdag går det formelle startskuddet for det internasjonale samarbeidet om felles tilsyn og utveksling av tilsynsinformasjon og erfaringer i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Tettere europeisk tilsynssamarbeid

– Kriminelle aktører i arbeidslivet bryr seg ikke om landegrenser. Gjennom internasjonale avtaler og samarbeid blir vi bedre i stand til å bekjempe arbeidslivskriminalitet, blant annet ved at vi kan utveksle opplysninger i konkrete tilsynssaker. Samtidig er det med på å sikre at utenlandske arbeidere i Norge har forsvarlige arbeidsforhold, sier Vollheim før møtet.

Allerede i 2016 inviterte Arbeidstilsynet – sammen med ministre i EU og EØS – myndighetene i flere sentraleuropeiske land til et tettere tilsynssamarbeid. Bakgrunnen var den felles utfordringen i å sikre trygge arbeidsforhold, bekjempe arbeidsmiljøkriminalitet og styrke den rettferdige konkurransen på det europeiske nærings- og arbeidsmarkedet. Initiativet har ført til forpliktende avtaler med myndighetene i Bulgaria, Polen, Romania, Estland, Latvia og Litauen.

I 2017 signerte direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet (t.h.) og Gregori Milchin, generalsekretær for det bulgarske arbeidstilsynet, en bilateral avtale som skal sikre bedre samarbeid og informasjonsutveksling mellom de to landene. Norge har tilsvarende avtaler med Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania. Foto: Arbeidstilsynet

Følger opp regjeringens strategi

Samarbeidet er ett av tiltakene i regjeringens strategi mot kriminalitet i arbeidslivet.

– EØS-samarbeidet gir Norge og norsk næringsliv tilgang til viktig og nyttig europeisk arbeidskraft. Samtidig blir mulighetene kynisk utnyttet av aktører som systematisk bryter arbeidsmiljøregelverket på jakt etter profitt, sier Vollheim. – Felles tilsyn vil være til nytte for arbeidstakere, for rettferdig konkurranse og for å opprettholde de nasjonale inntektene.

Den norske modellen

Temaet for møtet denne uken er den norske modellen. Den bygger på tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Modellen har vist seg å være effektiv for å sikre arbeidstakere generelle rettigheter og tryggere arbeidsmiljø og for å unngå urettferdig konkurranse i næringslivet. Onsdag og torsdag møtes myndigheter og arbeidslivsorganisasjoner fra Litauen, Latvia, Estland, Bulgaria, Romania og de nordiske landene for å dele erfaringer og ta samarbeidssteget videre.

– Trepartssamarbeid bygger tillit. Vi opplever det som den beste løsningen for å ta opp vanskelige spørsmål og bli enige om rettferdige og gode kompromisser. Dette er erfaringer vi gjerne deler med samarbeidspartnerne våre i kampen mot arbeidslivskriminalitet, sier Vollheim.

Fakta

  • Arbeidstilsynet inviterer til internasjonalt seminar om «den norske modellen» og trepartssamarbeid i Oslo 27.­­–28. mars.
  • Seminaret er startskuddet for et tettere internasjonalt samarbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
  • Samtidig starter samarbeidet om målrettet informasjon om rettigheter og plikter til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere.
  • På deltakerlista står representanter for partene og myndighetene i det norske arbeidslivet og representanter for partene og arbeidstilsynene i Estland, Latvia, Litauen, Bulgaria, Romania og de nordiske landene.
  • Møtet blir åpnet av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
  • På talelista står også direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet, administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforbund (BNL) og nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet.
  • Seminaret holdes i Christiania Qvartalet Møtesenter, Grev Wedels plass 7 i Oslo. Start onsdag kl. 10.00. 

Se program og talerliste: 



pdf

Tripartite seminar 27.-28. March 2019 – program og talere.pdf

Kontaktperson

Pål Lund
Arbeidstilsynets koordinator for internasjonalt samarbeid mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Tlf: 476 05 121
E-post: pal.lund@arbeidstilsynet.no