Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Nyheter fra Arbeidstilsynet

4 av 10 kontrollerte arbeidsgivere i transportbransjen mangler kontroll på sjåførenes arbeidstid

– Dette er alvorlige og nedslående funn som kan føre til ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Risikoen for ulykker og feilhandlinger øker ved lang daglig og ukentlig arbeidstid, og lange arbeidsøkter øker risikoen for fysiske og psykiske helseproblemer. Det viser arbeidsmedisinsk forskning.

– Arbeidsgiver har ansvaret for å planlegge sjåførenes arbeidstid, sørge for at arbeidstiden blir registrert og kontrollere at arbeidstiden er innen de rammene som arbeidstidsbestemmelsene setter, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Øker bruk av overtredelsesgebyr

Arbeidstilsynet ser svært alvorlig på de funnene som er gjort og kommer til å skjerpe reaksjonsbruken overfor virksomhetene når inspektørene avdekker brudd på arbeids- og hviletidsbestemmelsene, og dersom sjåførene ikke har med riktig dokumentasjon i lastebilen.

– Dersom sjåførene jobber for lenge, går det ut over deres oppmerksomhet og reaksjonsevne. Risikoen for ulykker økes betydelig når sjåføren ikke er uthvilt. Dette går ikke bare ut over sjåførene, men alle som ferdes i trafikken, sier Vollheim.

Risikoutsatt bransje

Deler av næringen preges av til dels uforsvarlige arbeidstidsordninger med høy risiko for ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer. På tilsyn i transportnæringen avdekker Arbeidstilsynet ofte avvik på forskjellige arbeidstidsbestemmelser.

– Reglene for arbeidstid er der for å ivareta sikkerheten og helsa til arbeidstakerne. Når det gjelder transportbransjen påvirkes også andre trafikanters sikkerhet dersom sjåførene jobber mer enn det som er lovlig og forsvarlig.  Derfor er det viktig at arbeidsgiverne tar tak i dette, og også at myndighetene kontrollerer arbeidstiden i denne bransjen, sier Vollheim.

Bransjen selv har gitt tilbakemeldinger om at arbeidstidsbestemmelsene er krevende innenfor transport, fordi arbeidsgiver må forholde seg til forskjellige bestemmelser i flere regelverk. Derfor har Arbeidstilsynet fått på plass gode veiledningstiltak overfor bransjen i samarbeid med bransjeorganisasjonene og Statens vegvesen.

Ulovlige lønnsbetingelser

Arbeidstilsynets tilsyn viser også at syv av ti kontrollerte utenlandske sjåfører har ulovlige lønnsbetingelser ved kjøring av kabotasje i Norge. Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der hvor transportøren hører hjemme.

– Norske virksomheter som benytter utenlandske transportører, må være seg sitt ansvar bevisst. De må i mye større grad overholde den plikten de har til å informere om hvilke lønnsbetingelser som gjelder i denne bransjen, og de må bli flinkere til å kontrollere at de utenlandske sjåførene får lovlig lønn, sier Vollheim.

Treparts bransjeprogram transport, et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene ved Arbeidstilsynet, har laget en veileder for å gi transportbestillere overblikk over reglene og hva de må, kan og bør sjekke

– Resultatene fra myndighetenes kontroller viser at det fortsatt er behov for kontroll og veiledning i transportbransjen. De fleste arbeidstakerne Arbeidstilsynet møter, har en eller annen form for arbeidsavtale, men vi avdekker mangler i avtaler og finner ulovlige betingelser knyttet til lønn, arbeidstid og andre uklare forhold. Det er en dårlig start i et arbeidsforhold, sier Vollheim.

Vollheim poengterer at det er behov for fortsatt satsing på informasjon og veiledning samtidig som økt samarbeid med andre kontrolletater og politiet gir mer effektive tilsyn med utenlandske transportører.

Manglende risikovurdering

Gjennomgående funn i transporttilsynene er at virksomhetene ikke jobber systematisk med det lovpålagte helse- miljø og sikkerhetsarbeidet. Arbeidstilsynet ser også at mange ikke er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste, eller at de ikke bruker denne tjenesten godt nok.

– Dersom virksomhetene i større grad benytter seg av kompetansen til de godkjente bedriftshelsetjenestene, kan dette bidra til færre arbeidsulykker og arbeidsrelaterte helseskader i bransjen. Særlig gjelder dette arbeidet med å kartlegge og vurdere risiko for å kunne gjøre de riktige tiltakene, sier Trude Vollheim.

Arbeidstilsynet har gjennomført 2732 tilsyn i transportbransjen i perioden 2015–2017.

Viktigste funn hos virksomhetene som er kontrollert

  • Nesten 40 prosent av arbeidsgiverne har ikke kontroll på om sjåførenes arbeidstid er i tråd med regelverket (kontrollert i 553 tilsyn).
  • De fleste har skriftlige arbeidsavtaler på plass. Arbeidstilsynet har imidlertid avdekket at disse avtalene i 42 prosent av tilfellene mangler viktig informasjon om arbeidsforholdet (kontrollert i 476 tilsyn).
  • 36 prosent av transportvirksomhetene har ikke kartlagt de farer og problemer arbeidstakerne kan utsettes for i arbeidet (kontrollert i 388 tilsyn). Den største andelen brudd finner vi i virksomheter med mellom fem og 19 ansatte.
  • 30 prosent av transportvirksomhetene har ikke verneombud eller avtalt annen ordning (kontrollert i 1541 tilsyn).
  • 27 prosent av transportvirksomhetene har ikke avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste (kontrollert i 1590 tilsyn).
  • Tilsyn med utenlandske godstransportører viser at 74 prosent av sjåførene har lavere lønn enn allmenngjort minstelønn (kontrollert i 115 tilsyn).
  • 71 prosent av bestillere og 50 prosent av hovedleverandører overholder ikke informasjonsplikten (kontrollert i henholdsvis 136 og 12 tilsyn).
  •  82 prosent av bestillerne og 67 prosent av hovedleverandørene overholder ikke påseplikten (kontrollert i henholdsvis 125 og 12 tilsyn). Påseplikten innebærer at bestiller og hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene er i tråd med forskriften om allmenngjort minstelønn.

Les oppsummeringsrapporten her: 



pdf

Arbeidstilsynets tilsyn i transportbransjen 2015-2017.pdf

 

Kontaktpersoner

  • Morten Lien, nasjonal koordinator for Arbeidstilsynets aktiviteter i transportbransjen, tlf: 415 77 884
  • Pressekontakt Toril Berge, tlf: 916 00 218

Ny storaksjon på byggeplasser – nesten halvparten ble stanset også denne gang

Aksjonen var et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å redusere antall fallulykker og redusere antall skader på fingre og hender i bygg- og anleggsnæringen.

Arbeidstilsynet stanser arbeidet når det er overhengende fare for liv og helse. I hele ni av ti tilsyn der arbeid ble stanset, var årsaken uforsvarlig arbeid i høyden. Manglende verneutstyr på sag var årsak til stans i tre av ti tilsyn. I noen tilsyn var begge disse forholdene årsak til stans.

– Dette er ikke godt nok. Å utsette arbeidstakerne for farlig arbeid i høyden og arbeid med sag der verneinnretningene er fjernet, må få konsekvenser. Derfor har vi økt bruken av overtredelsesgebyr, og vi håper det vil føre til at flere gjør tiltak som styrker sikkerheten til arbeidstakerne, også før vi kommer, sier Stig Magnar Løvås, aktivitetsansvarlig for bygg og anlegg i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet gjennomførte tilsvarende aksjon i mai. Andelen som ble stanset er den samme nå i høst som den var i vår. Andelen overtredelsesgebyr som vurderes er litt lavere. Det er imidlertid ikke grunnlag for å tolke det som en positiv utvikling. Dårlig vær i deler av aksjonsperioden førte til at det flere steder ikke pågikk arbeid i høyden da inspektørene kom på tilsyn.

Flest overtredelsesgebyr på grunn av farlig arbeid i høyden

Farlig arbeid i høyden er årsak til nesten 70 prosent av overtredelsesgebyrene Arbeidstilsynet vurderer å gi etter aksjonen i september. Manglende vern på sag er årsak i mer enn 30 prosent av tilfellene, og mangel på gyldig HMS-kort årsak i nesten 50 prosent av tilfellene. Dette innebærer at det også ble avdekket flere typer brudd som gir grunnlag for overtredelsesgebyr i en del av tilsynene.

– Dette betyr at noen av virksomhetene har alvorlig sikkerhetssvikt på flere vesentlige områder som bransjen selv vet er viktig å ha på stell, sier Løvås.

Noen virksomheter setter opp forholdsvis store hytter uten at skikkelig stillas eller andre tiltak er på plass.  Og arbeidstakerne har ikke tilgang på spise- eller toalettfasiliteter i rimelig nærhet

Fall fører til flest skader og dødsfall

Arbeidstilsynets statistikk over arbeidsulykker med alvorlig personskader viser at fall er den typen ulykker som fører til flest skader og dødsfall i bygge- og anleggsnæringen.

Dette er en hovedårsak til at Arbeidstilsynet i 2017 og 2018 har gjennomført to slike nasjonale aksjoner i året. I tillegg gjøres mange tilsyn med dette temaet resten av året.

– Arbeidstilsynet bruker betydelige ressurser for å styrke sikkerheten ved arbeid i høyden og bidra til bedre forebygging av fallulykker. Det skal vi fortsette med, og vi forventer at alle aktørene i bransjen tar tak i dette. Mange aktører jobber godt og seriøst med det forebyggende arbeidet. Men det er fortsatt et stort forbedringspotensial i deler av bransjen, sier Løvås.

Arbeidstilsynet erfarer også at mange skader seg ved bruk av sag, og typiske skader er at man mister en eller flere fingre. I aksjonene i 2018 har derfor Arbeidstilsynet i tillegg til å kontrollere om arbeid i høyden ble utført på en sikker måte også kontrollert om sager som brukes hadde påmontert vern og spaltekniv.

Overtredelsesgebyr har effekt

Selv om hovedinntrykket fra aksjonen er at det ikke er bedring, var det noen positive forhold å finne. Noen aktører som har fått overtredelsesgebyr tidligere hadde nå alt på stell. I enkelte områder, der noen virksomheter tidligere hadde hatt tilsyn som medførte overtredelses­gebyr, hadde også andre aktører i samme område nå sørget for at arbeid i høyden og bruk av sag foregikk på en sikker måte.

– Det tyder på at bruken av overtredelsesgebyr virker preventivt og har en positiv effekt på tilstanden i arbeidslivet, sier Løvås.

Arbeidstilsynet har hatt mulighet til å gi overtredelsesgebyr siden 2014 og gir slike gebyrer i stadig større grad.

Så langt i år har Arbeidstilsynet gitt overtredelsesgebyrer for 15,2 millioner kroner for brudd på bestemmelser om arbeid i høyden. Oftest dreier dette seg om usikret arbeid i høyden og feil og mangler på stillas. Det høyeste gebyret så langt var på 300 000kroner for slike brudd på regelverket.

For brudd på HMS-kortplikten alene er det fattet 144 vedtak om overtredelsesgebyr så langt i 2018. Det har resultert i gebyrer for om lag 2,1 millioner kroner til virksomheter som har manglet HMS-kort. Dette er gebyrer det burde være billig for virksomhetene å unngå gjennom å sørge for at alle i virksomheten som skal ha HMS-kort har gyldig kort.

Typiske funn i tilsynene:

  • Manglende rekkverk og enderekkverk er en gjenganger
  • Sikkerhetsmangler ved atkomst og forankring
  • Ulike mangler ved stillas
  • Manglende sikring i gavl
  • Manglende sikring i utsparinger
  • Usikret arbeid i forbindelse med tekking av tak
  • Stiger er ikke sikret i toppen
  • Lift er ikke kontrollert av arbeidsgiver og mangler bruksgodkjenning
  • Sager som brukes mangler spaltekniv og vern
  • Arbeidstakerne har ikke HMS-kort, eller kortet de har er ikke gyldig

Dette må arbeidsgiver gjøre:

Arbeidsgiver har ansvaret for å legge til rette slik at arbeidet kan foregå sikkert. Operative ledere på byggeplassen, de som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal ha nødvendig kompetanse til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en forsvarlig måte. Arbeidstakerne skal gis opplæring, informasjon og involveres, slik at de kan bruke utstyr og utføre arbeidet trygt.

På en byggeplass er det flere som skal oppdage at det er forhold som ikke er i orden, som for eksempel manglende rekkverk og usikrede utsparinger og sørge for at forholdene ryddes opp i.

Alle virksomheter skal ha verneombud. Dersom verneombudet mener at det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet.

Arbeidstakers medvirkningsplikt:

Selv om arbeidsgiver har hovedansvaret for sikker jobbutførelse har også arbeidstakere et ansvar. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker en plikt til å avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse. I praksis er dette en rettighet til å si nei til å utføre farlig arbeid eller utføre arbeid på en arbeidsplass som oppleves farlig.

Arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Arbeidstakere med slikt ansvar kan faktisk få straffeansvar om ikke denne medvirkningsplikten blir tilstrekkelig fulgt opp.

Kontakt

Toril Berge
Presssekontakt
Tlf: 916 00 218

 

 

Arbeidstilsynet presenterer: Arbeidsmiljøguiden

Arbeidsmiljøguiden ble laget i forbindelse med innføring av nye arbeidsmiljøforskrifter i 2013. Siden den gang har Arbeidstilsynet fått nye nettsider, og Arbeidsmiljøguiden ble trukket tilbake for revisjon.

Nå er Arbeidsmiljøguiden tilbake, tilgjengelig på ulike skjermformater og oppdatert med ny profil. Et viktig læringsmål er å gi innblikk i krav på arbeidsplassen og hvordan arbeidet kan gjøres sikkert. Guiden inneholder videointervjuer med ansatte i Arbeidstilsynet, animasjoner, tekster og refleksjonsoppgaver.

Mange har etterlyst guiden

Det er mange som har etterlyst guiden når den har vært borte.

– Det var flere som etterlyste guiden når vi gikk over til nye nettsider og vi fikk tilbakemelding om at mange virksomheter har brukt guiden i forbindelse med sitt arbeidsmiljøarbeid. Det er jo veldig positivt og vi er glade for å kunne tilby guiden i ny versjon, sier Trygve Bragstad, kommunikasjonsdirektør i Arbeidstilsynet.

Guiden har fem kapitler

– Organisering
– Risikovurdering
– Sikkert arbeid
– Arbeidsmiljøregelverket
– Verktøy

Via en toppmeny kan bruker navigere mellom de ulike kapitlene. Bruker kan også tas igjennom guiden fra A til Å, ved bare å velge «neste» eller «forrige».

Her finner du guiden som ligger under HMS her på arbeidstilsynet.no. Den har også en kort-url-adresse: www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljoguiden

Guiden vil bli vist frem på stand på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen den 16. og 17. oktober.