Formålet med lovendringen er å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Lovendringen skal blant annet sikre at de som reelt sett er arbeidstakere får det arbeidsrettslige vernet de har krav på.

Arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere

De siste årene har det vokst frem en rekke nye arbeidsplasser og tilknytningsformer i arbeidslivet. Et eksempel er plattformarbeid hvor arbeidet er organisert gjennom digitale arbeidsplattformer.

For mange kan det det være uklart om de faktisk er arbeidstakere eller ikke. Presiseringen i arbeidsmiljøloven skal gjøre det enklere å finne riktig klassifisering.

– Mange som burde klassifiseres som arbeidstakere, er i dag klassifisert som oppdragstakere. Ettersom arbeidsmiljøloven gjelder der det er et arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold, vil man som oppdragstaker gå glipp av rettigheter og vern som arbeidsmiljøloven sikrer arbeidstakere, sier seksjonsleder Tonje Faanes i seksjon for regelverk i Arbeidstilsynet.

Lovteksten beskriver hvem som er arbeidstakere

Fra 1. januar vil en arbeidstaker defineres som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». I vurderingen skal det blant annet legges vekt på:

 

• om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon
• om vedkommende er underlagt arbeidsgivers styring, ledelse og kontroll

Om arbeidsforholdet er slik, taler det for at personen skal klassifiseres som arbeidstaker. Vurderingen vil likevel bero på en helhetsvurdering, og det er flere momenter enn de som nevnes i lovteksten som kan ha betydning.

Se lovvedtak som beskriver endringen fra 1. januar 2024 (lovdata.no)

Skjerpet beviskrav for oppdragsgivere

Med lovendringen skal en person regnes som arbeidstaker, ikke oppdragstaker, med mindre oppdragsgiver gjør det «overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold».

– Ved tvilstilfeller skal man derfor konkludere med arbeidstakerstatus. Dersom oppdragsgiver ikke kan bevise at en person er oppdragstaker, vil vedkommende bli klassifisert som arbeidstaker med de rettighetene det medfører, sier Tonje Faanes i Arbeidstilsynet.  

Mandag 27. november ble rapporten “Work today and in the future. Part two: A synthesis of recommendations by and for the Nordic Labour Inspectorates”, presentert av direktør for Arbeidstilsynet i Norge, Trude Vollheim, under verdenskongressen for arbeidsmiljø i Sydney. Konferansen er en av de største internasjonale kongressene om arbeidshelse og sikkerhet i verden.

Rapporten er en bestilling fra direktørgruppen for de nordiske arbeidstilsynene, og er laget av gruppa Future of Work, som er satt sammen av medarbeidere fra de nordiske arbeidstilsynene.

– Rapporten gir oss svært verdifull, praksisbasert kunnskap, som vi i nordiske arbeidstilsynene vil ta med oss i våre prioriteringer i årene som kommer, sier direktør Trude Vollheim.

Her kan du lese hele rapporten: Work today and in the future. Part two: A synthesis of recommendations by and for the Nordic Labour Inspectorates (pdf)

Ny teknologi kan gi nye arbeidsmiljøutfordringer

Målet med rapporten var å få innsikt i hvilke arbeidsmiljøutfordringer inspektørene ute i praksis ser konturene av når det gjelder fremtidens arbeidsliv og hvilke forslag til løsninger de kommer med.

– Ny teknologi kan i mange tilfeller bidra til å forenkle og forbedre arbeid, men med på kjøpet kan vi også få nye arbeidsmiljømiljøutfordringer, sier Vollheim.

Funnene i hvert av de nordiske landene er analysert både enkeltvis og samlet, og resulterte i fem prioriterte arbeidsmiljøutfordringer: hjemmekontor, kunstig intelligens (KI) og robotikk, plattformøkonomi, digital overvåkning, og arbeidslivskriminalitet.

20 praktiske anbefalinger

I rapporten kommer inspektørene med 20 praktiske anbefalinger til de nordiske arbeidstilsynene for å håndtere disse arbeidsmiljøutfordringene. De foreslår også et tidsperspektiv for anbefalingene, hvilke aktører det er relevant å samarbeide med, samt hvilke virkemidler som kan være aktuelle.

En av flere anbefalinger er knyttet til kunstig intelligens, hvor det blant annet trekkes frem at KI, robotikk og algoritmer sin påvirkning på arbeidsmiljøet må inn i risikovurderinger.

– Dette er noe Arbeidstilsynet, sammen med nasjonale og internasjonale parter, kan formidle og veilede om for å bidra til å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø i et digitalt arbeidsliv, sier Vollheim.

En annen anbefaling er å undersøke muligheten for å kunne bruke teknologi, som for eksempel smarttelefoner og 3D-scanning, til å evaluere og vurdere arbeidsmiljøet når man jobber hjemmefra – samtidig som man ivaretar personvernet.

Et siste eksempel på anbefaling er å samarbeide nasjonalt og internasjonalt med partene og andre interesseorganisasjoner om å jobbe med retningslinjer og eventuelt regelverk som sikrer rettighetene til plattformarbeidere, for å ivareta deres arbeidsmiljø, sikkerhet og helse.

– Partssamarbeid er kjernen i både det norske og det nordiske arbeidslivet, og på veien inn i fremtidens arbeidsliv vil dette være særlig viktig, sier Vollheim.

Flere utfordringer identifisert av arbeidsgruppa

I tillegg til anbefalingene som kommer fra inspektørene, så har Future of Work-gruppa identifisert andre mulige utfordringer som kan være med å forme fremtidens arbeidsliv: klimaendringer og bærekraft, kjemiske og biologiske eksponeringer, helsepersonell, atypiske ansettelsesformer, KI språkmodeller, og nye teknologier.

Konferanse for verdens arbeidstilsyn til Trondheim

I 2024 skal Arbeidstilsynet være vertskap for en internasjonal tilsynskonferanse for verdens arbeidstilsyn, i samarbeid med de andre nordiske landene og International Labour Organization (ILO).

– I fjor ble retten til et trygt og sunt arbeidsmiljø anerkjent som en grunnleggende rettighet av FN, og nylig oppdaterte og vedtok ILO en global arbeidsmiljøstrategi. I lys av det oppfordret ILO arbeidstilsyn fra hele verden om å møtes og lære av hverandre, og når denne konferansen arrangeres for andre gang neste høst, er det i Trondheim, sier Trude Vollheim.

Fra nyttår vil dagens ordning med registrering av bemanningsforetak avsluttes og erstattes av en godkjenningsordning. Bare bemanningsforetak som har godkjenning fra Arbeidstilsynet, kan leie ut arbeidstakere lovlig.  

– Bemanningsforetakene blir ikke automatisk overført fra det gamle registeret til den nye oversikten. Derimot må man søke først og få en godkjenning før man kan stå oppført i den nye oversikten fra 1. januar 2024, forklarer avdelingsdirektør Alf Erik Sakshaug i Arbeidstilsynet.

Får svar med én gang

Skjemaløsningen for å søke om godkjenning som bemanningsforetak åpnet 20. november.

Les mer og søk om godkjenning av bemanningsforetak

I søknadsløsningen må bemanningsforetakene dokumentere at de oppfyller lovpålagte plikter, blant annet at de har skriftlige arbeidsavtaler og yrkesskadeforsikring.

Skjemaet skal være enkelt å bruke, og vedtaket om godkjenning kommer umiddelbart etter at søknaden er sendt inn.

– Det går ikke an å sende inn søknaden uten at alle krav er innfridd og all nødvendig dokumentasjon er med, sier Sakshaug.

Arbeidstilsynet vil følge opp godkjente virksomheter med kontroller og tilsyn i 2024.

Oversikt over godkjente bemanningsforetak

Godkjente bemanningsforetak vil samles i en offentlig oversikt på arbeidstilsynet.no.

Denne oversikten vil vise bemanningsforetak som har status som «godkjent» og som lovlig kan leie ut arbeidskraft. Dersom et godkjent bemanningsforetak ikke lenger innfrir kravene for godkjenning, kan Arbeidstilsynet trekke tilbake godkjenningen. Foretaket vil da få statusen «ikke godkjent» i oversikten.

– Den nye godkjenningsordningen skal bidra til å luke ut useriøse bemanningsforetak, gjøre det lettere for innleievirksomheter å velge seriøse tilbydere av arbeidskraft og gi offentlige myndigheter bedre verktøy for å kunne føre effektive tilsyn, sier Alf Erik Sakshaug.

Webinar om godkjenningsordningen

Torsdag 23. november inviterer Arbeidstilsynet til et webinar om den nye godkjenningsordningen. I webinaret får du vite hva som må være på plass for å bli godkjent og hvordan du søker om godkjenning.

Se webinaret: Slik søker du om godkjenning som bemanningsforetak, kl 13:00 den 23. november her.  Her kan du også se opptaket i etterkant.