MYE BRA: Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel vet man at det er stort potensiale for å redusere sykefravær og frafall i arbeidslivet. FOTO: Arbeidstilsynet.

– Det lønner seg å investere i arbeidsmiljøet, både for samfunnet, virksomhetene og ikke minst den enkelte arbeidstaker. I gode arbeidsmiljø øker produktiviteten, trivselen og motivasjonen, og sykefraværet går ned, sier Trude Vollheim som er direktør for Arbeidstilsynet.

Sammen for bedre arbeidsmiljø

Norske virksomheter er verdensledende på arbeidsmiljø. Likevel anslår man at én av fem sykefraværsdager, til sammen fem millioner arbeidsdager i året, er arbeidsrelaterte. Utfordringer med arbeidsmiljøet kan koste samfunnet rundt 75 milliarder kroner årlig, ifølge Oslo Economics(pdf). Kostnadene følger av blant annet økte helseutgifter, redusert produktivitet og økt sykefravær.

Mye av fraværet kunne vært unngått med tiltak som koster en brøkdel. 

Med Arbeidsmiljøsatsningen går Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), NAV og Petroleumstilsynet sammen med partene i arbeidslivet for å få virksomheter til å jobbe systematisk med arbeidsmiljø (se faktaboks i bunnen).

Nå lanseres Arbeidsmiljøportalen som er en del av Arbeidsmiljøsatsningen.

Kunnskap og nyttige verktøy

Arbeidsmiljøportalen er en nettbasert portal med informasjon om typiske arbeidsmiljøutfordringer i forskjellige bransjer, i tillegg til nyttige verktøy som kan tas i bruk for å jobbe effektivt for et bedre arbeidsmiljø.

– Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Målet med Arbeidsmiljøportalen er at virksomheten i størst mulig grad skal være i stand til å ta tak i arbeidsmiljøutfordringene selv.  Gjennom verktøyene Arbeidsmiljøhjelpen og En bra dag på jobb, kan ledere, tillitsvalgte og verneombud på en enkel måte utvikle og forbedre arbeidsmiljøet.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått i gang en sterk satsing på arbeidsmiljø under IA-avtalen, med fokus på å få opp bransjespesifikk kunnskap og treffsikre verktøy for virksomhetene. Arbeidsmiljøportalen vil forhåpentligvis bli en veldig nyttig ressurs i arbeidet med å nå de overordnede målene om å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Åtte bransjer først ute

Fordi arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass, må tiltakene være tilpasset behovene der de er.

Arbeidsmiljøportalen retter seg i første omgang mot åtte bransjer. Dette er bransjer med stort forebyggingspotensial for sykefravær og frafall.

Disse er:

• Barnehage
• Bygg
• Anlegg
• Næringsmiddelindustri
• Rutebuss og persontrafikk
• Sykehjem
• Sykehus
• Petroleumsvirksomhet

Flere bransjer kommer i 2021.

– For å jobbe effektivt og riktig må vi legge faktakunnskap til grunn. I Arbeidsmiljøportalen presenteres bransjeprofiler med slik fakta for bransjene i Norge på en lettfattelig måte. Over tid bygges kunnskapsbaserte verktøy slik at virksomhetene kan jobbe med de faktorene som er viktige for dem – og som vi vet virker, sier direktør Pål Molander i STAMI. 

Webinar om arbeidsmiljø

Mandag 7. desember inviterer Arbeidsmiljøsatsningen og partene i arbeidslivet til webinaret Arbeidsmiljø handler om arbeid. Her vil representanter fra myndighetene og partene presentere og diskutere satsingen, og det vil være mulig å stille spørsmål via chat underveis.

Les mer og meld deg på:

Webinar: Arbeidsmiljø handler om arbeid

I rapporten har Arbeidstilsynet identifisert typiske kjennetegn og årsaker ved dødsulykker i fire utvalgte næringer: bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri. Det skjer flest arbeidsskadedødsfall i disse næringene. Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport som ble utgitt i 2015.

Les rapporten:

KOMPASS Tema nr. 3 2020 Arbeidsskadedødsfall i Norge.pdf

Målet er å ha oppdatert kunnskap og kunne jobbe målrettet for å forhindre og forebygge arbeidsskadedødsfall i framtida.

– Hvert år er det i underkant av 30 personer som står opp om morgenen, går på jobb og aldri kommer tilbake til hjemmet sitt eller familien sin. Selv om det har vært en nedgang i dødsfall de siste ti årene, er hvert dødsfall ett dødsfall for mye. Å forhindre arbeidsskadedødsfall er noe av det viktigste vi gjør i Arbeidstilsynet, sier direktør Trude Vollheim.

Nedgang i dødsfall de siste ti årene

I perioden 2010–2019 er det registrert totalt 368 arbeidsskadedødsfall. Av disse omkom 227 i første halvdel av perioden (2010–2014) og 141 i andre halvdel av perioden (2015–2019). Dette gir en nedgang i antall omkomne på 38 prosent for den siste femårsperioden.

Nedgangen henger sammen med en generell nedgang i arbeidsskadedødsfall over lang tid, som igjen trolig henger sammen med en rekke andre faktorer:

• maskiner har overtatt mye farlig arbeid
• HMS-arbeidet har generelt blitt bedre
• maskiner har blitt sikrere
• færre har jobber med mange farlige arbeidsoppgaver

Halvparten av dødsulykkene involverte kjøretøy

På tross av ulikheter mellom de fire næringene, går kjøretøy igjen i en stor andel av dødsulykkene. Det dreier seg om alt fra store kjøretøy som vogntog, busser og lastebiler, traktorer og anleggsmaskiner til mindre kjøretøy som personbiler, trucker og snøscootere.

Les også:

Statistikk om arbeidsskadedødsfall

Sjefingeniør i Arbeidstilsynet, Bodil Aamnes Mostue, er en av forfatterne bak rapporten. Hun sier det er trist å lese om dødsulykkene, som i mange tilfeller kunne ha vært unngått: 

– En ulykke kan skyldes at en arbeidstaker for eksempel har hatt musikk eller radio på øret, og ikke hørt kjøretøyet som nærmet seg. Hjullasteren på sin side hadde skuffa i en posisjon som reduserte sikten. Slike uheldige kombinasjoner kan få fatale konsekvenser.

Hun påpeker at et konkret tiltak som kan forhindre slike ulykker er å skille gående fra kjørende trafikk med separate felt. 

Menneskelige årsaker bak mange av ulykkene

Menneskelige årsaker kan spores tilbake til 67 prosent av ulykkene, oftest knyttet til feilvurderinger og brudd på praksis eller prosedyrer. Det kan dreie seg om sjåføren som ikke trodde veien var så glatt som den var, i kombinasjon med dårlig sikt som gjorde at han mistet kontroll på kjøretøyet.

Hva kan arbeidsgiver gjøre for å forebygge alvorlige ulykker?

Nedenfor oppsummerer vi de viktigste kjennetegnene ved dødsulykkene i bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri: 

Bygg og anlegg – 50 døde på jobb i perioden 2014-2019

• Omtrent halvparten av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid.
• De hyppigste ulykkestypene var fall, ulykker med kjøretøy, truffet av gjenstand og klemt/fanget.
• Flere ulykker skjedde i forbindelse med arbeid med store kjøretøy, som dumper, gravemaskiner og biler.
• Flere ulykker skjedde i forbindelse med transport av masser, materialer og utstyr, montering av elementer, bergarbeid og elektrisitetsarbeid.

Transport og lagring – 35 døde på jobb i perioden 2014-2019

• De fleste arbeidsskadedødsfallene i transport og lagring skjedde under føring av kjøretøy.
• Flere ulykker skyldtes kognitive feil, ofte ved at arbeidstakeren undervurderte potensielle risikofaktorer ved krevende vei- og føreforhold.
• Manglende systematisk arbeidsmiljøarbeid var en viktig bakenforliggende årsak til ulykkene.
• Manglende barrierer var også en årsak til at flere ulykker fikk et dødelig utfall, som for eksempel manglende lastsikring og bruk av bilbelte.

Jordbruk – 33 døde på jobb i perioden 2014–2019

• Den klart hyppigste ulykkestypen i jordbruk er kjøretøy i bevegelse.
• Flere ulykker skjedde ved arbeid i utfordrende terreng og ved utfordrende værforhold.
• Mange ulykker skyldtes menneskelige feilvurderinger, mest knyttet til kognitiv feil.
• Manglende barrierer var årsak til flere ulykker, som manglende setebelte, manglende vern på bevegelige deler på maskiner og opphold i faresoner.

Industri – 21 døde på jobb i perioden 2014-2019

• Personer over 55 år var overrepresentert i dødsulykker i industri. Datamaterialet gir ikke svar på om dette skyldes tilfeldigheter eller andre årsaker.
• Flere av ulykkene skjedde i forbindelse med vedlikehold og renhold og arbeidsoppgaver som utføres relativt sjeldent.
• De hyppigste ulykkestypene var klemt/fanget, ulykker med kjøretøy i bevegelse og kollisjon mellom person og kjøretøy.

Nylig inviterte Arbeidstilsynet til webinaret Nattarbeid – på helsen løs? Rundt 1300 personer var innom direktesendingen og det kom inn over 100 spørsmål fra seerne.

Nattarbeid – på helsen løs?(youtube.com)

Nattarbeid er et tema vi i Arbeidstilsynet får mange henvendelser om. Her har vi samlet noen av spørsmålene vi får oftest. 

Åtte spørsmål og svar om nattarbeid

I webinaret om nattarbeid torsdag 19. november, hadde vi med oss lege og professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen, spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland og overlege Tor Erik Danielsen i Arbeidstilsynet. De snakket blant annet om hvordan man kan redusere riskoen for helseskader og ulykker ved arbeid på natten. 

Se alle webinarer fra Arbeidstilsynet:

Webinar (samleside)

Ta gjerne kontakt med oss i Arbeidstilsynet dersom du lurer på mer om nattarbeid:

Kontakt oss