– Den digitale søknadsløysinga gjer søknadsprosessen enklare, seier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Gjennomsnittsberekning av alminneleg arbeidstid opnar for ei alternativ fordeling av arbeidstida. Dette gjer at arbeidstakaren i periodar kan jobbe meir enn grensa for alminneleg arbeidstid, mot tilsvarande mindre i andre periodar. I gjennomsnitt skal arbeidstida likevel ikkje overstige grensene i arbeidsmiljøregelverket. Arbeid ut over desse grensene for alminneleg arbeidstid, er overtidsarbeid.

Overtid er berre lovleg dersom det er særleg og tidsavgrensa trong for det. Overtid kan ikkje brukast som ei fast ordning.

Både gjennomsnittsberekning og utvida overtidsarbeid kan i nokre høve vere søknadspliktig til Arbeidstilsynet.

Betre rettleiing

Fram til no har søkarane kunna sende begge søknadstypane som e-post eller brev.

Ettersom begge søknadene krev detaljerte opplysningar og dokumentasjon i form av vedlegg, har søknadsprosessen ofte vore omfattande for søkarane.

– Det har ført til at ein stor del av søknadene har mangla opplysningar som må til for at Arbeidstilsynet kan behandle søknaden. Dermed har det vore naudsynt å hente inn tilleggsopplysningar for å få saka godt nok opplyst, fortel Vollheim.

Enklare søkeprosess

Dei digitale skjemaa gir søkarane betre hjelp til å fylle ut alle dei opplysningane som er nødvendige for at Arbeidstilsynet skal kunne behandle søknaden. Løysinga vil derfor truleg også føre til kortare saksbehandlingstid.

Alle søknadsskjemaa på området arbeidstid er no digitale.

– Dette er eit skritt i riktig retning. Etter kvart vil alle skjemaa til Arbeidstilsynet bli digitale, seier Vollheim.

Sluttar å ta imot søknader per post og e-post

Frå 1. september vil berre dei søknadene som kjem inn via dei digitale løysingane, bli behandla.

Sikrare måte å søke på

Digital søknad er ein sikrare måte å søke på enn papirbaserte løysingar. Søkaren logger seg på via ID-porten, og søknaden blir lagra på Altinn. Da kan den som søker, finne att søknaden sin der.

Her er dei nye skjemaa:

• Søknad om gjennomsnittsberekning av arbeidstid

Skjemaet er utvida og inkluderer no søknad om arbeidstid som fråviker kravet om arbeidsfri periode eller arbeidstid på 13 timar.

• Søknad om utvida overtid

Fleire søker om alternative arbeidstidsordningar

Dei siste ti åra har Arbeidstilsynet sett ein klar auke i talet på søknader om ulike arbeidstidsordningar. I 2008 var talet 1608. Ti år seinare var talet auka til 2209. Det gir ein auke på litt over 35 prosent. Arbeidstilsynet får flest søknader om gjennomsnittsberekning av arbeidstid frå bygg- og anlegg, verft og helse og omsorg.

– Vi ønsker at søkarane tar i bruk dei digitale skjemaa med det same. Det gir ein meir effektiv søkeprosess for både søkarane og saksbehandlarane våre, seier direktør Trude Vollheim.

Kontaktperson

Jens Erik Romslo, leiar for arbeidstidseininga i Arbeidstilsynet.
E-post: jens.erik.romslo@arbeidstilsynet.no
Telefon: 986 76 648 

---

Konverter denne siden til PDF

Dersom arbeidsgivere innberetter tipsinntekter, slik at tips inngår som en del av beregningsgrunnlaget for feriepenger, skatt og trygdeytelser, vil tips være å anse som lønn. 

Etter at Skatteetaten innførte nye krav til arbeidsgiver om innrapportering av tips, har det vært uklart om tips skal regnes med når man avgjør om minstelønnsbestemmelsene er fulgt. Dette er bakgrunnen for at Arbeidstilsynet går ut med denne avklaringen,

Arbeidstilsynet har etter grundig vurdering kommet frem til at tips som hovedregel ikke skal anses som en del av lønnen etter allmenngjøringsforskriften. Tariffnemnda har tidligere uttalt hva som er å anse som lønn etter allmenngjøringsforskriftene. I et brev til Arbeidstilsynet uttaler nemnda at et vilkår for å anse goder eller ytelser som lønn, er at dette inngår i beregningsgrunnlaget for feriepenger, skatt og trygdeytelser. Det er denne uttalelsen Arbeidstilsynet støtter seg på når vi nå har konkludert.

Det er viktig å understreke at Arbeidstilsynet ikke vil ta stilling til størrelsen på tips som utbetales. Spørsmål om hvilke skattetrekk som kan tas og fordelingen av tips, er ikke noe Arbeidstilsynet kan ta stilling til.

Les mer om minstelønn. 

I mai og første del av juni har Arbeidstilsynet gjennomført 222 tilsyn med grøfting- og gravearbeid. På 13 arbeidsplasser ble arbeidet stanset på grunn av overhengende fare for liv og helse, og Arbeidstilsynet vurderer å gi åtte overtredelsesgebyr etter tilsynsaksjonen. Hovedinntrykket er likevel at de fleste virksomhetene som fikk tilsyn i aksjonsperioden jobber godt med sikkerheten.

– 13 stans er ikke et veldig høyt tall, men skadepotensialet er stort. Derfor er det svært alvorlig for de arbeidstakerne som risikerer å bli utsatt for en ulykke fordi sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, sier Vollheim.

Høysesong for gravearbeid

På denne tiden av året er det mye gravearbeid, og tilsynsaksjonen er et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å redusere skader og ulykker i anleggsbransjen.

Typiske funn, som har ført til pålegg i tilsynsaksjonen er:

• Virksomhetene har ikke utarbeidet grøfteplaner
• De har ikke brukt geoteknisk kompetanse i planlegging av gravearbeidet
• Oppfølging av grøfteplaner er mangelfull
• Gravemasser er plassert for nær der det er gravd
• Det er ikke gjort gode nok tiltak for å hindre utrasing av sidevegger i grøft
• Rømningsveier mangler
• Det er mangler ved periodisk sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr og maskiner
• Det er ikke gitt god nok utstyrsspesifikk opplæring
• HMS-kort mangler

Tiltak for sikkert grøftearbeid

Når det gjøres risikofylt arbeid som grøftegraving, er det viktig at arbeidsgiver skaffer seg god kunnskap om grunnforholdene og planlegger arbeidet slik at ingen blir skadet. Er grøften over to meter dyp, må det utarbeides en grøfteplan. Den skal blant annet omfatte en skriftlig arbeidsinstruks som beskriver hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som må gjøres. Kravet til grøfteplan gjelder uavhengig av kravet om SHA-plan (sikkerhet- helse- og arbeidsmiljøplan).

Dersom grøften eller sjakten har loddrette sider og er dypere enn 2 meter, skal den avstives. Alternativt må grøften ha en annen form for personsikring.

Når grøften er dypere enn 3 meter skal en faglig kvalifisert person dimensjonere og dokumentere avstivningen. Hvis virksomheten selv ikke har slik kompetanse, må den skaffes utenfra.

Gravemassene skal plasseres slik at verken gravemassene, eller massene de blir lagt oppå, raser ut. Massene skal legges minst 1 meter fra sjakt- eller grøftekanten. Grøfter som er dypere enn 1 meter, skal ha én eller flere rømningsveier.

Alvorlige ulykker

– Arbeidstilsynet vil gjennomføre en lignende tilsynsaksjon til høsten. Vi har valgt å fokusere på dette temaet fordi skadepotensialet er stort når ulykker skjer. Vi har blant annet registert ulykker hvor arbeidere blir helt eller delvis begravd av masser som raser ned, blir truffet av armen på en gravemaskin når de oppholder seg i maskinens arbeidsområde, får stein over seg, og det har vært ulykker der gravemaskiner velter eller blir med et ras ut i vann. Når masser gir etter, følger gjerne maskinen med, og de som arbeider i området rundt er også utsatt. Dette er alvorlige ulykker, og slike ulykker må forebygges, sier Trude Vollheim.

I de ulykkene Arbeidstilsynet har registert, er gravemaskiner ofte involvert, men også dumpere, lastebiler og hjullastere.

Ref. Kompass tema nr. 4 – 2015: Skader i bygg og anlegg: Utvikling og problemområder

Stans og overtredelsesgebyr

Ved overhengende fare kan Arbeidstilsynet stanse de aktivitetene som er knyttet til faresituasjonen, selv om pålegg ikke er gitt.

Eksempler på aktiviteter og forhold som ble stanset under kontrollene er:

• Bratte usikrede graveskråninger
• Ingen rømningsveger fra grøft
• Gravemasser plassert på grøftekant
• Geoteknisk kompetanse ikke brukt og dermed tvil om graving er forsvarlig

Workshop til høsten

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og arbeidstakerne skal aktivt medvirke til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Arbeidstakerne har plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt på arbeidsplassen.

Senere i år vil Arbeidstilsynet arrangere en workshop om gravearbeid. Her oppsummeres blant annet erfaringer fra tilsynsaksjonen i mai og juni og tilsynsaksjonen som er planlagt over sommeren, slik at bransjen selv kan bruke denne kunnskapen i sitt forebyggende arbeid.

Kontaktpersoner:

• Stig Magnar Løvås, mobil 974 06 965

Løvås er regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge og ansvarlig for Arbeidstilsynets aktivitet i bygg- og anleggsbransjen.

• Pressekontakt Toril Berge, mobil 916 00 218