Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

Én av tre mangler risikooversikt

– For å unngå ulykker, sykdom og skader på jobben, må du først ha god oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå og hvordan du kan unngå at de skjer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Risikovurdering er nøkkel til å forbygge

– Å kartlegge og vurdere risiko er hjørnesteinen i HMS-styringen. Det skal danne grunnlaget for å gjøre tiltak som minsker eller fjerner farene på arbeidsplassen, sier Vollheim.

I løpet av den tre uker lange aksjonen gjennomførte myndighetene tilsyn i 420 industri- og avfallsbedrifter. Aksjonen viste at 35 prosent av virksomhetene ikke hadde god nok oversikt over farene i egen virksomhet. – Dette betyr ikke at bedriftene står med blanke ark. De aller fleste har gjort noe, men arbeidet er ikke systematisk nok til at de har oversikt over farene de ansatte utsettes for gjennom arbeidet.

Må dokumentere egne risikoforhold

– Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å vurdere og dokumentere egne risikoforhold. Da er det ikke nok med en spiseromsprat om hva arbeidstakerne må passe seg for, understreker Vollheim.

– Alt arbeid med kartlegging, vurdering av farlige forhold og tiltaksplaner må foregå jevnlig og systematisk, og alt må dokumenteres. Dette er viktig for å kunne ha et bevisst forhold til farene i egen virksomhet, og for at kunnskapen og tiltakene ikke blir avhengig av enkeltpersoner. 

Stor risiko og høye ulykkestall

Hvert år blir rundt 3000 ansatte i industrien utsatt for skader og ulykker. Fra 2011 til 2017 har industrinæringen hatt 26 dødsfall.

Ansatte i industri og avfallshåndtering er særlig utsatt for akutte ulykker i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. De er også utsatt for skader og sykdommer som følge av kjemikalier, biologiske farer, støy og vibrasjoner.

De største har mest på stell

Det var virksomhetene med flest ansatte som hadde mest på stell; mens knapt halvparten av de minste bedriftene (1–9 ansatte) hadde kartlagt, vurdert og dokumentert farer på arbeidsplassen, hadde 86 prosent av de største virksomhetene (over 50 ansatte) gjort det.

– Å gjennomføre en risikovurdering trenger ikke være vanskelig, men den må tilpasses virksomheten – både i omfang og i detaljeringsnivå. Det viktige er å tenke helhetlig på mennesker, materiell og miljø, sier Vollheim.

Mange vil bli bedre

En spørreundersøkelse som ble gjort i etterkant av tilsynet, viser at ni av ti arbeidsgivere var positive til at tilsynsmyndighetene kom på felles tilsyn. Den viser også at to av tre virksomheter planlegger å forbedre arbeidet med å kartlegge og vurdere farer som en følge av tilsynet og den veiledningen inspektørene ga.

– Det er positivt at mange arbeidsgivere ser utfordringene og har konkrete planer for å verne de ansatte mot ulykker, sykdom og skader. Dette arbeidet kan være livsviktig, sier direktøren.

Slik ble resultatene 

Her er spørsmålene som ble stilt (kontrollpunktene) og svarene som kom fram i tilsynene:

  1. Har virksomheten kartlagt farer og problemer? Ja: 66 %. Nei: 34 %.
  2. Har virksomheten vurdert risiko på bakgrunn av kartleggingen? Ja: 65 %. Nei: 35 %.
  3. Har virksomheten utarbeidet planer og tiltak for å redusere risiko? Ja: 66 % Nei: 34 %.
  4. Har virksomheten rutiner for selv å avdekke og rette opp feil og brudd på HMS-kravene? Ja: 75 %. Nei: 25 %.
  5. Er punkt 1–4 dokumentert skriftlig? Ja: 66 %. Nei: 34 %.

Virksomhetene som ble kontrollert, ble invitert til å evaluere tilsynet i en anonymisert undersøkelse. Halvparten svarte på undersøkelsen:

  • 92 prosent sa de var svært eller ganske positive til samtidig tilsyn fra flere myndigheter.
  • 73 prosent svarte at tilsynet bidro til økt innsikt i regelverket.
  • 87 prosent mente at tilsynet var en nyttig erfarings- og kunnskapsutveksling. 

Aksjonen var et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO), Statens strålevern, det lokale brannvesen, det lokale el-tilsyn (DLE), Miljødirektoratet, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Arbeidstilsynet.

– Godt å vise at vi har ting på stell

– Det handler om kultur og tankesett, sier daglig leder Hilde Svenning i metallstøperiet Manoda. Hun opplevde fellestilsynet som en bekreftelse på godt og systematisk HMS-arbeid.

Teknisk salgssjef Kenneth Leiknes og daglig leder Hilde Svenning i Manoda.

– Å lage et system for HMS er ikke vanskelig på papiret. Utfordringen ligger i å bygge en sikkerhetskultur som involverer hele virksomheten og alle de ansatte, mener Svenning. Da inspektører fra Arbeidstilsynet og det lokale el-tilsyn (DLE) kom på tilsyn, hadde den 70 år gamle bedriften alt på stell.

Systematisk sikkerhetsarbeid
I november i fjor var bedriftens siste ISO-sertifisering på plass. Da hadde Harstad-bedriften med ni ansatte jobbet systematisk med prosedyrer, sertifisering og internkontroll over lang tid. Derfor så hun og de ansatte tilsynet som en utmerket mulighet for å bli vurdert utenifra.

– Det var godt å bli sett og få en bekreftelse på at det vi gjør, er riktig. For oss handler arbeidet med helse, miljø og sikkerhet om å ta en lønnsom posisjon på nye markeder med strenge krav. Men det handler like mye om å etablere en trygg, forutsigbar og effektiv arbeidskultur for de ansatte.

– Alle må involveres!
– Et slikt løft er ikke mulig uten at alle ansatte er med fra starten, sier Svenning. I dag er månedlige HMS-møter og vernerunder en selvfølge.

– En levende sikkerhetskultur krever øvelse og påminning. Det er et kontinuerlig arbeid som kommer alle til gode, sier Svenning.

Pressekontakt tilsynsaksjonen

Truls Johannessen, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet og leder for tilsynsetatenes fellesaksjon 2018. Tlf.: 482 89 197. E-post: truls.johannessen@arbeidstilsynet.no

Arbeidstilsynet med storaksjon på byggeplasser – nesten halvparten ble stanset

Arbeidstilsynet kontrollerte primært om arbeid i høyden ble utført på en sikker måte og om sager som var i bruk hadde påmontert vern og spaltekniv. Aksjonen var et ledd i Arbeidstilsynets innsats for å redusere antall fallulykker og for å redusere antall skader på fingre og hender.

Flere overtredelsesgebyr

I fjor tok Arbeidstilsynet i bruk overtredelsesgebyr i langt større grad enn tidligere når inspektørene avdekket brudd på regelverket ved farlig arbeid i høyden. Nå skjerper Arbeidstilsynet reaksjonsbruken også ved farlig arbeid med sag, for å få flere virksomheter til å bruke de nødvendige verneinnretningene.

– Målet med aksjonen er å forebygge ulykker. Å utsette arbeidstakerne sine for noe så farlig som å jobbe med sag der verneinnretningen er fjernet, må få konsekvenser, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

I tillegg til mangelfull sikring av arbeid i høyden eller bruk av sag, vil også manglende gyldig HMS-kort være grunnlag for overtredelsesgebyrene som vurderes etter denne aksjonen.

Flest fallulykker

Bygg- og anlegg er blant de næringene med flest rapporterte arbeidsulykker og arbeidsskadedødsfall. Fall er den ulykkestypen som fører til flest dødsfall og alvorlige skader.

Når Arbeidstilsynet stanser arbeid i en virksomhet, er det fordi det er overhengende fare for liv og helse. Hos de som ble stanset i aksjonen i mai, var det mange som hadde stillas med ulike mangler. Eksempler er manglende eller mangelfulle rekkverk og for stor avstand mellom stillas og vegg, slik at det er fare for å falle i mellom. Andre eksempel fra aksjonen er for dårlige stillasgulv og for dårlig fundamentering eller forankring av stillaset.

I tillegg avdekket Arbeidstilsynet mangler ved atkomsten til stillaset eller atkomst mellom etasjene i stillaset. Slike mangler gir fallrisiko.

Andre typiske funn var stiger som kan velte eller skli, usikrede åpninger, og at det heller ikke var personlig fallsikring der det ikke fantes andre sikringstiltak mot fall.

Store konsekvenser

I tillegg til at fallulykkene dominerer statistikkene, utgjør skader på fingre og hender en høy andel av de ikke-dødelige skadene i bygge- og anleggsvirksomheter. Flesteparten av disse ulykkene skjer i forbindelse med arbeid med sag.

-Selv om ulykker med sag ikke har dødelig utfall, får også slike ulykker store konsekvenser for den som rammes. Det er mange av disse ulykkene. Dette vil vi til livs, og det håper vi denne aksjonen kan bidra til, sier Vollheim.

Arbeidstilsynet aksjonerte også i 2017 mot farlig arbeid i høyden i bygg og anlegg.

– Etter fjorårets aksjoner hadde vi håpet på bedre etterlevelse av regelverket enn det vi opplevde i også i denne aksjonen. Arbeidstilsynets mål er ikke å gi flest mulig gebyr, men at flest mulig skal ta sikkerhet på alvor. Derfor er det skuffende at vi også denne gangen finner så mange tilfeller som er så alvorlige at vi må stanse arbeidet eller vurderer å gi overtredelsesgebyr, sier Vollheim.

Gjennomføringen av tilsynene

Arbeidstilsynet har i aksjonen i mai prioritert å gå på tilsyn på byggeplasser der tilsynet selv har sett eller fått tips om at det foregår farefullt arbeid. I tillegg har Arbeidstilsynet i noe grad kontrollert flere byggeplasser i samme område, uten at det nødvendigvis var konkret kunnskap om mangelfull sikring ved arbeid i høyden eller bruk av sag ved disse virksomhetene. Resultatene fra aksjonen vil derfor ikke nødvendigvis representere snittet i byggebransjen.

Mangler vern: Arbeidstilsynet avdekket mange tilfeller der verneinnretning på sag ikke var på plass. Denne sagen mangler spaltekniv og bladvern, noe som kan føre til skader på fingre og hender.

Uten sikring: Typiske funn på tilsyn er åpne trappeløp. Å sette opp et rekkverk eller legge en lem over åpningen er enkle tiltak som kan hindre fall og alvorlige skader.

Kontaktpersoner:

Pressekontakt Toril Berge, mobil: 916 00 218
Nasjonal koordinator for bygg- og anlegg, Anne Sørum, mobil: 928 55 831
Regiondirektør Stig Magnar Løvås, ansvarlig for aktiviteten i bygg og anlegg, mobil: 974 06 965 

Ny faktabok om arbeidsmiljø

De fleste norske arbeidstakere vurderer eget arbeidsmiljø og egen helse som god. Sammenlignet med yrkesaktive i Europa, er norske arbeidstakere blant dem som er aller mest fornøyd med forholdene på arbeidsplassen. Likevel har vi næringer og yrker i Norge hvor det fremdeles er arbeidsmiljøutfordringer Dette understreker at det stadig er behov for forebygging gjennom kunnskapsbaserte tiltak og tilrettelegging av arbeidet.

Den treårige utviklingen på arbeidsmiljøområdet siden forrige faktabokutgivelse, kan først og fremst karakteriseres som stabil. Dette kan tolkes i retning av at det er behov for en forsterket innsats slik at vi kan nå ytterligere forbedringer på arbeidsmiljøområdet, skriver STAMI på sine nettsider. 

Les mer om faktaboka og last den ned her (stami.no)