Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

5 viktige tips til alle som skal ut i sommerjobb

– En arbeidskontrakt er det aller viktigste du må ha for at du skal få det du har krav på og vite hva du skal gjøre på jobb, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet. 

Mange unge føler de er så heldige når de får en jobb, at de verken vil eller tør stille krav eller si fra til sjefen dersom det er noe på jobb de ikke synes er greit. For noen er sommerjobben det første møtet med arbeidslivet. Mange vet ikke at de har krav på skriftlig arbeidsavtale og opplæring i jobben, og at sjefen har ansvar for å sørge for at de ikke blir skadet på jobb.
– Det er viktig med trygge og ryddige forhold på arbeidsplassen, også for unge arbeidstakere, sier Vollheim.

Minstelønn i hotell og restaurant

For de som jobber i restaurant- eller hotellbransjen er det viktig å være oppmerksom på at det ved nyttår 2018 ble innført minstelønn i disse bransjene. For arbeidstakere over 20 år er minstelønna 167,90 kroner. Yngre arbeidstakere har egne satser. Mer informasjon om dette på www.arbeidstilsynet.no/minstelønn.

Her er 5 viktige ting å huske på for deg som skal ut i sommerjobb:

1. Du har krav på skriftlig arbeidskontrakt – uansett jobb. I arbeidskontrakten skal det blant annet stå noe om:

  • Arbeidstid
  • Lønn
  • Oppsigelsestid

2. Du har krav på å få vite når og hvor mye du skal jobbe.

3. Du har krav på overtidsbetalt når du jobber overtid.

4. Du har krav på skikkelig opplæring i arbeidet du skal utføre. Det handler både om hvordan jobben skal gjøres, og det er viktig for helsa og sikkerheten din.

5. Du har krav på minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time.

– Det er også viktig å påpeke at man ikke er forsvarsløs uten arbeidsavtale heller. De rettighetene og pliktene som Arbeidsmiljøloven sikrer deg, gjelder uansett, sier Vollheim.

Gjør deg kjent med dine rettigheter og plikter

I tillegg til at unge må gjøre seg kjent med sine rettigheter i arbeidslivet, er det viktig at de også kjenner til hvilke plikter de har. En arbeidstaker skal bidra til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det er viktig at alle tar ansvar for sin egen arbeidssituasjon og sier fra til sjefen hvis noe er galt.
Unge arbeidstakere som er usikre på sine rettigheter, eller opplever noe som ikke er ok på sin arbeidsplass, kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud på jobben.

Opplæring er viktig for å unngå ulykker

Unge arbeidstakere er en uvurderlig arbeidskraft som gleder seg til å ta fatt på jobben. Samtidig har de mindre erfaring og kjennskap til jobben de skal gjøre. Ofte mangler de forståelse for risikoen knyttet til oppgavene de skal utføre. Det gjør dem til en utsatt gruppe.

– Det er flott at de unge vil jobbe, og at de får prøve seg i arbeidslivet. Men det er viktig at de får en god start. La oss slippe en sommer med alvorlige ulykker, sier Vollheim.

– Noe av det viktigste arbeidsgivere kan gjøre er å sørge for å gi unge arbeidstakere den opplæringen de trenger for å jobbe sikkert. Dette er et ansvar alle arbeidsgivere har, og dette ansvaret må de ta, sier Vollheim.

Les mer: Ungdom i arbeid

Ung i jobb? I denne filmen får du noen nyttige tips om blant annet arbeidskontrakt, opplæring og pause:  
https://www.youtube.com/watch?v=IHrsTUtbnA4

Ansatte i industrien sikres for dårlig under vedlikeholdsarbeid

Industrien er en næring med mange registrerte skader og ulykker, og de fleste ulykkene skjer i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Årsak til ulykker i industrien er typisk at maskiner eller utstyr mangler vern, eller at strømmen ikke er koblet ut ved vedlikehold.
De siste fem årene har det vært 18 arbeidsskadedødsfall i næringen, hvorav seks i 2018. I fem av de seks dødsulykkene skjedde ulykkene i forbindelse med bruk av kjøretøy eller annet arbeidsutstyr.
– Industrien er en av næringene hvor Arbeidstilsynet bruker mest ressurser i 2019. Vi bruker både meldte tilsyn og uvarslede tilsynsaksjoner, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Lås-og-merk

Arbeidstilsynet har gjennomført en nasjonal tilsynsaksjon i industrinæringen for å kontrollere virksomhetenes arbeid med å forebygge skader og ulykker. Vi sjekket blant annet

  • om arbeidsgiver har kartlagt de farer og problemer arbeidstakerne kan utsettes for ved bruk av arbeidsutstyr/maskiner, og på bakgrunn av dette gjennomført risikovurdering
  • virksomhetens rutiner for vedlikeholdsarbeid og om arbeidstakerne har fått nødvendig informasjon og opplæring
  • om arbeidsgivere og arbeidstakere er kjent med arbeidsutstyrets bruksanvisning, de risikoforholdene som er beskrevet der, og om rutinene ivaretar disse risikoforholdene
  • om maskinene hadde tydelig merket hovedbryter for utkobling av energitilførselen (låsbar hovedbryter)

– Vi har erfart at skader og ulykker skjer fordi brukerne ikke er kjent med at det pågår vedlikeholdsarbeid på store maskiner eller produksjonslinjer, og at maskinene da starter og påfører vedlikeholdsarbeidere skader, sier Vollheim.
– Vi har for eksempel på tilsyn fått tilbakemelding om at de som holder på med vedlikehold er obs på dette, men at de ofte løser det ved å koble ut ei sikring eller to. Hvis da sikringsskapet står en plass man ikke har sikt til, kan noen andre komme og koble den inn igjen, og man risikerer at maskinen starter opp. Dette kan være livsfarlig for den som driver vedlikehold på en maskin. Derfor er det så viktig med tydelig merking og låsing av hovedbryteren, såkalt lås-og-merk.

Lås-og-merk er ekstra viktig når kontroll og vedlikehold av maskiner er satt ut til andre virksomheter. – Det er da viktig at det er gode rutiner som sikrer at både arbeidstakerne som til daglig bruker maskinene og de som kommer inn og skal kontrollere og vedlikeholde er kjent med rutinene som skal sikre at det ikke skjer skader og ulykker under vedlikeholdsarbeidet, sier Vollheim.

Stanset på grunn av manglende verneinnretning

I fem tilfeller stanset Arbeidstilsynet arbeidet på grunn av overhengende fare. Flere av disse var på grunn av manglende verneinnretning mot bevegelige deler på arbeidsutstyr som søylebormaskiner, sag og boremaskin.
– Ifølge våre inspektører er det som går igjen at gamle maskiner ofte mangler vern og nødstoppbryter og låsbare hovedstrømbrytere. Hvis en maskin mangler vern, for eksempel på en dreiebenk, kan den som opererer maskinen komme borti med hender eller få hektet fast et klesplagg, og det kan få svært alvorlige og fatale følger, sier Vollheim.
Mangelfull sikring av arbeidsutstyr vil alltid utgjøre en betydelig risiko for arbeidstakerne.
– Arbeidsgiver har ansvar for at maskinene brukes forsvarlig, sier Vollheim. – Når det er sagt så rapporterer også inspektørene om at de blir godt tatt imot på tilsynene, og at mange virksomheter jobber godt med sikkerheten. Og de som får pålegg om å utbedre for eksempel verneinnretninger eller nødstoppbrytere forstår hvorfor og er positive til å rette opp.

Veiledning av virksomhetene

Tilsynene besto i tillegg til kontroll også i stor grad av veiledning.
– Erfaringer vi har fra tidligere tilsyn viser at mange arbeidsgivere mangler kunnskap om regelverket som skal bidra til sikker bruk og vedlikehold av arbeidsutstyr. Dette bidrar dessverre ofte til at arbeidsgiver ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak som sikrer forsvarlig bruk og vedlikehold av maskinene, sier Vollheim.
Viktige tema for veiledning var blant annet produsentens bruksanvisning og risikovurdering av arbeidsutstyret, opplæring av de ansatte og hvorfor det er viktig både med lås-og-merk når vedlikeholdsarbeid skal gjøres.
«Lås-og-merk» (lockout/tagout) er en metode for sikkert vedlikehold av maskiner. Den sikrer at maskinen er tømt for energi og at den er låst og merket så lenge vedlikeholdet pågår.

Mer informasjon om Sikker stans av maskiner – «lås og merk» (arbeidstilsynet.no)

Fakta fra tilsynene

  • Under denne aksjonen var tre deler av næringen prioritert: næringsmiddelindustri (kjøtt og fisk), trevareindustri og metallindustri.
  • 160 virksomheter ble kontrollert.
  • Av de virksomhetene hvor det ble kontrollert om kartlegging og risikovurdering var gjennomført, var det 41 prosent som ikke hadde kartlagt farer og problemer arbeidstakerne kan utsettes for ved bruk av arbeidsutstyr og maskiner.
  • Hos 22 prosent av virksomhetene hvor det ble kontrollert om arbeidstakerne som skal drive vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr har fått nødvendig opplæring, var det ikke gitt opplæring.
  • Hos 17 prosent av de kontrollerte virksomhetene utføres ikke vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr på en sikker måte.
  • Fem vedtak om stans på grunn av overhengende fare (mangler ved sikkerhets- eller verneutstyr).

 

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443

Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling har også krav på et forsvarlig arbeidsmiljø

Av seniorrådgiver Ole Johan Bårtvedt og avdelingsleder Jens Erik Romslo ved Arbeidstidsenheten i Arbeidstilsynet

Arbeidsmiljølovens begrensninger for hvor lenge man kan arbeide hver dag og hver uke, skal sikre arbeidstakerne en arbeidstid som ikke påfører dem eller deres nærmeste familie helsemessige og sosiale belastninger.

Unntaket for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling er begrunnet i at en del arbeidstakere i øvre ledersjikt har en type jobb som krever stor fleksibilitet. Det kan i slike stillinger være upraktisk og lite hensiktsmessig å ha samme arbeidstidsregelverk som arbeidstakere ellers.

Her er det likevel grunn til å understreke at det ikke er alle lederstillinger som omfattes av dette unntaket. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har et særlig ansvar eller kan treffe selvstendige avgjørelser i et større omfang. Lederstillingen må også innebære at arbeidstakeren vurderer og avgjør behovet for egen arbeidsinnsats, og selv kan kontrollere egen arbeidstid.

Det er med andre ord arbeidstakerens faktiske stilling og funksjon som er avgjørende, og ikke selve stillingstittelen.

Unntaket gjelder også for arbeidstakere som ikke nødvendigvis er ledere med personalansvar, men som har en type stilling som etter sin art er uavhengig. I likhet med vurderingen av om en lederstilling faller inn under lovens unntak, er det også ved denne vurderingen de faktiske forholdene som er avgjørende.

Å definere en stilling som særlig uavhengig krever at virksomheten har foretatt en bred vurdering av stillingens innhold. Det er en del spørsmål man må stille seg når man vurderer uavhengigheten i stillingen:

– Prioriterer arbeidstakeren selv sine arbeidsoppgaver?
– Kan arbeidstakeren selv bestemme hva hun eller han skal gjøre?
– Kan arbeidstakeren delegere til andre?
– Kan arbeidstakeren bestemme selv når arbeidet skal utføres, og hvordan det utføres?

Også arbeidstakers og arbeidsgivers forståelse av arbeidskontraktens lønns- og arbeidstidsmessige status skal tillegges vekt. Arbeidstakere i særlige og uavhengige stillinger har gjerne et lønnsnivå som forutsettes å dekke en viss arbeidsinnsats utover vanlig arbeidstid, og lønnsnivået vil også kunne være et selvstendig moment i vurderingen av hvor uavhengig stillingen er.

Arbeidstilsynet ser en utvikling hvor flere arbeidstakere defineres inn i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Vi ser en økt bruk av disse stillingskategoriene, særlig innenfor hotell- og restaurantbransjen, i bygg og anlegg, konsulentbransjen og i detaljhandelen. Dette kan skyldes flere forhold. En årsak kan være at samfunnsutviklingen har ført til økt fleksibilitet og mindre behov for fysisk tilstedeværelse på arbeidsstedet. Dette gjør at mange arbeidstakere får en mer selvstendig stilling. En annen og mer bekymringsverdig forklaring, kan være at arbeidsgiver anser det som økonomisk gunstig å regne en stor del av arbeidsstokken for å ha en ledende eller særlig uavhengig stilling. Arbeidsgiver vil da for eksempel spare utgifter til overtidsgodtgjørelse.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med reglene i arbeidsmiljøloven, og kan vurdere om arbeidstakerne har en stilling som gjør at de faller inn under unntaksbestemmelsen. Arbeidstilsynet erfarer at flere virksomheter definerer lederstillinger som særlig uavhengige, uten at dette samsvarer med stillingens faktiske innhold. Gjennomgående viser mange tilsyn at daglig leder ofte må rapportere detaljert til en overordnet regionleder eller lignende, og har liten grad av selvbestemmelse i arbeidsutførelsen. Arbeidsoppgavene kan i liten grad delegeres til andre, og lønnen samsvarer heller ikke med det som er forventet i en særlig uavhengig lederstilling.

Hvis arbeidsgiver feilaktig definerer arbeidstakere inn i stillingskategorier som er unntatt arbeidstidsbestemmelsene, risikerer arbeidsgiver å bli møtt med reaksjoner i etterkant. Dette kan typisk dreie seg om etterbetalingskrav fra arbeidstakere og ulike pålegg fra Arbeidstilsynet.

Helt uavhengig av hvilke stillingskategorier arbeidsgiver definerer arbeidstakerne inn i, gjelder det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav: arbeidstakerne skal sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Det betyr blant annet at arbeidsgiver plikter å vurdere de helse-, velferds- og sikkerhetsmessige belastningene av arbeidstiden for alle ansatte.

Arbeidsmedisinsk forskning viser at lang daglig arbeidstid krever større utholdenhet fysisk og mentalt. Forskning viser også at individer reagerer forskjellig på lange arbeidsdager avhengig av blant annet alder, kjønn, familiesituasjon, sosiale interesser og biologiske forutsetninger. Innflytelse på egen arbeidstid og stor fleksibilitet til å ta egne valg kan oppveie for noen av de negative følgene av lang arbeidstid.

Nettopp derfor er det viktig at unntakene fra arbeidstidsbestemmelsene anvendes med varsomhet, og forbeholdes den snevre kretsen av arbeidstakere som har stor nok grad av fleksibilitet ved organisering av egen arbeidshverdag.

 

Arbeidstid