Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

Ny dom forklarer tydeligere hva som ligger i begrepet «hovedbedrift»

Dagens regelverk gir ingen definisjon av begrepet «hovedbedrift». Det er heller ikke etablert en forvaltningspraksis for dette gjennom vedtak fra Arbeidstilsynet.

Spørsmålet har ikke vært oppe for domstolene før nå. Nå foreligger det en dom fra Høyesterett som er tydeligere på hva som ligger i begrepet.

«Hovedbedrift» er en rolle som én av virksomhetene må påta seg når flere virksomheter utfører arbeid på samme bygge- eller anleggsplass. Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Det kan bare være én hovedbedrift

Høyesterett sier at uttrykket «hovedbedrift» – slik det brukes i arbeidsmiljøloven § 2-2 og forskrift om utførelse av arbeid § 27-2 femte ledd – viser til en konkret vurdering. Vurderingstemaet er hvem som er nærmest til å ha ansvaret for samordning av HMS-arbeidet.

Høyesterett slår fast at hovedbedriften har et samordnende ansvar, og at det bare kan være én hovedbedrift. Samordningsansvaret kan ikke splittes opp geografisk eller funksjonelt slik at det i realiteten blir flere hovedvirksomheter. Virksomheter kan heller ikke bli enige om en rullering av ansvaret.

«Bred og varig aktivitet»

For å slå fast hvilken virksomhet som er hovedbedriften, må de mulig ansvarlige sammenlignes med hverandre i lys av hvem av dem som har bredest og mest varig tilknytning til den aktiviteten som skal koordineres. Kontraktsforholdet vil kunne gi et utgangspunkt; typisk vil en posisjon som underentreprenør peke mot at virksomheten ikke skal regnes som hovedbedrift. Hvordan samlokaliseringen ble etablert, vil også spille inn. Det samme dersom bare den ene virksomheten er stasjonær eller har en sterkere tilknytning til arbeidsstedet.

I den konkrete høyesterettssaken mente den ene parten at det i den perioden da ulykken skjedde, var det den innleide entreprenøren som stod for det mest omfattende arbeidet på stedet. Derfor måtte denne også anses som hovedbedrift.

Høyesterett var ikke enig i dette. Høyesterett viste til at vurderingen av hvem som er hovedbedrift, må knyttes til arbeidsplassen som helhet og over tid.

Arbeidstilsynets praksis

Når flere virksomheter skal utføre arbeid på samme arbeidsplass, skal virksomhetene skriftlig avtale hvem som er hovedbedriften med samordningsansvar. Dersom en slik avtale ikke kommer i stand, må virksomhetene melde fra til Arbeidstilsynet. Da avgjør Arbeidstilsynet hvilken virksomhet som skal være hovedbedrift. 

Arbeidstilsynet kan også omgjøre en inngått avtale dersom hensynet til helse, miljø eller sikkerhet tilsier en annen ansvarsplassering enn den virksomhetene selv har valgt.

Hovedentreprenøren er et naturlig valg

Arbeidstilsynet vil som hovedregel plassere et samordningsansvar hos den virksomheten som har den mest varige og stabile tilknytningen til arbeidsplassen. Grunnen er at denne virksomheten dermed har best oversikt, kompetanse og myndighet til å ivareta ansvaret. Dette vil ofte være den stedlige virksomheten eller hovedentreprenøren. Hovedentreprenøren som leier inn eller engasjerer andre underentreprenører, er dermed nærmest til å ha et samordningsansvar.

På bygge- og anleggsprosjekter der det skifter hvilke virksomheter som utfører arbeid, vil samordningsansvaret ligge hos den virksomheten som for tiden har hovedarbeidet og som er mest til stede på arbeidsplassen.

Les dommen hos lovdata.no.

Aktuelt regelverk

Arbeidsmiljøloven § 2-2
Internkontrollforskriften § 6 

Les mer

HMS i bygg og anlegg

 

Arbeidstilsynet gir flere overtredelsesgebyr – det skal svi å bryte arbeidsmiljøloven

Siden 2016 har Arbeidstilsynet hatt mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for enkelte brudd på arbeidsmiljøloven. Dette virkemidlet benyttes stadig hyppigere.

De vanligste bruddene

Farlig arbeid i høyden er et problem Arbeidstilsynet stadig møter på. Så langt i år er det ilagt gebyrer for 12,5 millioner kroner for brudd på bestemmelser om arbeid i høyden. Oftest dreier dette seg om usikret arbeid i høyden og feil og mangler på stillas. Det høyeste gebyret var på 300 000 kroner.

For brudd på HMS-kortplikten er det fattet 101 vedtak om overtredelsesgebyr så langt i 2018. Det har resultert i gebyrer for om lag 1,5 millioner kroner til virksomheter som har manglet HMS-kort.

Arbeidstilsynet har også håndhevet brudd på byggherreforskriften strengt. I 2018 er det ilagt gebyrer på 2 millioner for brudd på forskriften. Høyeste gebyr er på kr 600 000 kroner.

Reaksjonene har effekt

Virkemidlet overtredelsesgebyr har vist seg å ha en positiv effekt på tilstanden i arbeidslivet.

– Vi ser en effekt av reaksjonsbruken vår. Reaksjonsprosenten ved tilsyn med HMS-kortplikten har gått ned siden vi økte bruken av overtredelsesgebyr, sier Trude Vollheim.

Arbeidsgivers ansvar

Virksomhetene slipper ikke unna ansvar selv om arbeidstakerne har handlet i strid med arbeidsgivers instruks. Det overordnende ansvaret for å sørge for at arbeidsmiljøregelverket blir fulgt ligger hos arbeidsgiver.

– Vi ser ofte at arbeidsgiver skylder på at arbeidstakerne ikke følger de retningslinjer som arbeidsgiver har. Dette er ikke en god nok unnskyldning. Arbeidsgiver har ansvar, sier Trude Vollheim.

I de fleste tilfeller burde virksomheten ha forutsett og dermed forhindret brudd ved for eksempel arbeid i høyden. Det bør de gjøre ved for eksempel å gjennomføre tilstrekkelig med kontroller. Når det er snakk om risikofylt arbeid som arbeid i høyden, stiller Arbeidstilsynet strenge krav til arbeidsgivers HMS-arbeid. Vi stiller også strenge krav til at arbeidsgiver kontrollerer at rutinene følges.

Klage fører sjelden frem og kan medføre et høyere gebyr

Om lag 20 prosent av vedtakene om overtredelsesgebyr blir klaget til direktoratet for arbeidstilsynet. I de fleste sakene blir gebyret stående.

– I noen tilfeller har faktisk størrelsen på gebyret også gått opp som en følge av klagen, sier Trude Vollheim.

Kontaktperson: Gry Singsaas, avdelingsdirektør i Avdeling for lov og regelverk, 97026427

Pliktig HMS-opplæring: To timar på kurs – og utlært?

– Når Arbeidstilsynet er på tilsyn, spør vi ofte etter dokumentasjon på at arbeidsgivar og verneombod har gått gjennom den lovpålagte HMS-opplæringa. Somme tider blir vi presenterte for kursbevis frå kurs som er så korte at dei neppe er i stand til å formidle den kunnskapen som er naudsynt for at partane skal kunne jobbe systematisk med arbeidsmiljøet, seier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet. Ho håpar og trur at arbeidsgivarar flest er i stand til å skilje mellom tilbod som grensar til svindel og seriøse kurs. 

Krav om opplæring

Det er arbeidsgivaren som har ansvaret for at ingen skadar seg eller blir sjuke på grunn av jobben. I samarbeid med verneombodet skal arbeidsgivaren legge arbeidet slik til rette at dei unngår helseskadar. For å få til dette, treng både verneombodet og arbeidsgivaren kunnskap. Arbeidsgivaren skal sørge for at begge partane får rett opplæring. Det går fram av arbeidsmiljøloven som krev at verneombod, medlemmar av arbeidsmiljøutval og andre som jobbar med HMS i verksemdene skal på kurs. Opplæringa skal tilpassast risiko og driftsforholda i den enkelte verksemda og skal som hovudregel vere på minst 40 timar.

Regelverket stiller ikkje konkrete krav til kva som skal inngå i opplæringa, men ho skal gjere partane i stand til å ta tak i eventuelle arbeidsmiljøproblem der dei jobbar. Den enkelte arbeidsgivaren skal kunne dokumentere skriftleg at opplæring er gjennomført.

– På nettet er det mange tilbod om opplæring – somme seriøse, og somme med heller tvilsamt innhald. Dei tradisjonelle 40-timerskursa til dei store studieorganisasjonane blir utfordra av aktørar som tilbyr kortare og billegare kurs. Arbeidsgjevaren må vurdere kva som er godt nok for den verksemda dei driv, seier Vollheim.

– For inspektørane frå Arbeidstilsynet kan det vere utfordrande å finne ut om verneombod og leiarar faktisk har den naudsynte kunnskapen fordi kursbevisa ofte ikkje er detaljerte nok. Og fordi kursa ofte er forbausande kortvarige. For arbeidsgivarane kan det vere vanskeleg å velje, særleg dersom kurshaldarar gir inntrykk av at det kort-kurset dei tilbyr er godkjent av Arbeidstilsynet, seier Vollheim. Ho presiserer at Arbeidstilsynet ikkje har noka slik godkjenningsordning.

Trude Vollheim oppfordrar derfor alle som er i marknaden for å kjøpe HMS-kurs til å undersøke om kva dei får. Særleg skal dei vere merksame på at mistenkeleg korte kurs neppe kan innehalde det dei treng for å jobbe med helse, miljø og sikkerheit på arbeidsplassen.

Meir informasjon

Sjå temasider hos Arbeidstilsynet: HMS-opplæring for ledereVerneombudArbeidsmiljøutvalg (AMU)