Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med innleie i arbeidslivet

Det er endringer i arbeidsmiljøloven og statsansattloven som ligger til grunn for at Arbeidstilsynet nå får utvidet tilsynsmyndighet. Endringene ble vedtatt av Kongen i statsråd 19. juni.

Starter med bygge- og anleggsbransjen

Arbeidstilsynet ønsker å komme raskt i gang med tilsyn. De første virksomhetene som vil få tilsyn ligger an til å bli bygg- og anleggsvirksomheter i Oslo og omegn. Bakgrunnen er at det tidligere er rapportert om høy andel innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen i Oslo-området.

Innleie er en mulighet til å dekke et midlertidig arbeidskraftbehov, og er ikke ment å gi andre driftsmessige fordeler i forhold til fast ansettelse.

– Innleide arbeidstakere skal likebehandles med fast ansatte. Når Arbeidstilsynet nå kan føre tilsyn med innleie, kan vi både bidra til å redusere ulovlig innleie og stoppe at innleide gis dårligere arbeidstidsordninger eller lønnes dårligere enn fast ansatte, sier Trude Vollheim som er direktør i Arbeidstilsynet.

Fra bemanningsforetak

Virksomheter skal som en hovedregel ansette arbeidstakere fast – uten tidsbegrensning. På bestemte vilkår kan en virksomhet likevel ansette eller leie inn arbeidstakere midlertidig. Men da skal disse ha arbeidstidsordninger og lønnsforhold som fast ansatte. 

Innleie kan skje fra bemanningsforetak eller virksomheter som eksempelvis har overskudd på arbeidskraft i en periode. Det er innleie fra bemanningsforetak Arbeidstilsynet nå skal føre tilsyn med.

Les mer:
Innleie i arbeidslivet
Bemanningsforetak

Krav på likebehandling

Ved innleie, har arbeidstakere krav på likebehandling. Likebehandling betyr at utleid arbeidstaker minst skal sikres de vilkårene arbeidstaker hadde hatt dersom vedkommende var ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid.

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli føre tilsyn med at utleid arbeidstaker er likebehandlet når det gjelder:

  • arbeidstid (lengde, plassering, overtids-og nattarbeid)
  • pauser og hvileperioder (varighet og plassering)
  • feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager
  • lønn og utgiftsdekning (pensjon og AFP er ikke omfattet)

Hva Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med

Arbeidstilsynet kan fra 1. juli føre tilsyn med:

  • vilkårene for innleie fra bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven og statsansattloven
  • kravet til likebehandling av innleide arbeidstakere i arbeidsmiljøloven
  • at innleier, også virksomheter i staten, gir bemanningsforetaket opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven

Har vært under privatrettslig håndheving

Frem til nå har bestemmelsene om innleie i hovedsak vært underlagt privatrettslig håndheving. Det vil si at arbeidstaker måtte bringe en eventuell tvist om innleie inn for domstolene.

Arbeidstilsynet har hatt ansvar for å veilede om regelverket, men har ikke hatt myndighet til å reagere på lovbrudd.

Fra 1. juli blir innleiereglene underlagt både privatrettslig og offentligrettslig håndheving. Dette betyr i praksis at Arbeidstilsynet da kan føre tilsyn med innleie fra bemanningsforetak og bruke reaksjoner mot innleie som ikke følger regelverket. Dette omfatter også mulighet til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr.

En eventuell tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er fremdeles privatrettslig, og må eventuelt tas til domstolene for avgjørelse.

Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet har fått tilsvarende tilsynsmyndighet innenfor sine områder.

Kontakt

Heidi I. Mehli

Pressekontakt

95907443

Påbud om bruk av setebelte i traktor

Jordbruksnæringen er en av næringene i Norge med flest dødsulykker i forhold til antall sysselsatte. Og traktorulykker står for rundt halvparten av alle dødsulykkene i landbruket, viser flere gjennomganger som Arbeidstilsynet har utført. Blant annet i situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebelte kunne ha stor betydning for sikkerheten.

Statens vegvesen gjennomførte i 2015 en undersøkelse som viser at manglende bruk av sikkerhetsbelte har vært medvirkende til skadeomfanget i nesten 1/4 av dødsulykkene med traktor.

– Mange alvorlige ulykker og dødsulykker kunne vært unngått hvis føreren hadde brukt setebelte. En typisk ulykke skjer ved at føreren blir kastet ut av traktorhytta og får traktoren over seg. Med setebelte ville føreren blitt mørbanket, men sannsynligvis reddet livet. Her trengs det en holdningsendring, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Noen unntak

Unntak fra kravet om å bruke setebelte gjelder blant annet kjøring på islagt vann og ved arbeid der en må gå inn og ut av traktoren hele tiden.

Fire av ti bruker aldri setebelte

40 prosent av bøndene oppgir at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun 18 prosent oppgir at de alltid bruker setebelte.

Dette viser en spørreundersøkelse som er utført blant 1000 bønder høsten 2019. Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research for Arbeidstilsynet.

Bøndene oppgir at de vanligste årsakene til at de ikke bruker belte, er at det ikke anses som nødvendig, at det er dårlig vane og at det er snakk om korte avstander.

I undersøkelsen oppga 25 bønder at de hadde veltet med traktor i løpet av de siste fem årene. 44 bønder svarte at de hadde opplevd å nesten velte.

Planlegger kommunikasjonstiltak og tilsyn

Arbeidstilsynet vil i 2020 bruke en del ressurser på å informere om det nye regelverket og hvorfor en bør bruke setebelte i traktor. I tillegg vil Arbeidstilsynet kontrollere at setebelte er montert og bruken av det. Manglende beltebruk vil også følges opp etter ulykker.

Regelverket

Nye regler om bruk av setebelte finnes i forskrift om utførelse av arbeid, § 19-4, sjette ledd.

Her finner du lenke til endringsforskriften (lovdata.no)

Arbeidstilsynet vil samarbeide med Norges Bondelag om å lage en veiledningstekst om de nye reglene og unntakene.

Kontaktpersoner

  • Pressekontakt Gro Olsvold, tlf.: 452 57 250
  • Nasjonal koordinator jordbruk og skogbruk, Heidi Synnøve Blekkan, tlf.: 992 39 428

Fem tips til deg som skal ha sommerjobb

Koronasituasjonen har satt sitt preg på arbeidslivet i landet de siste månedene. Til tross for at enkelte bransjer fremdeles har lavere produksjon enn normalt som følge av pandemien, er det behov for sommervikarer også i år.

Skriftlig arbeidskontrakt – alltid

Kanskje er sommerjobben ditt aller første møte med arbeidslivet? Da er det viktig å kjenne til at du har krav på skriftlig arbeidsavtale og opplæring i jobben, og at lederen din skal sørge for at du ikke skader deg på jobb.

– Det er viktig med trygge og ryddige arbeidsforhold for unge arbeidstakere. Husk at du skal ha en skriftlig arbeidskontrakt, selv om det bare er en sommerjobb eller deltidsjobb. Denne skal beskrive hva du har krav på og hva du skal gjøre på jobb, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Fem nyttig tips

Her er fem ting som er viktige å huske på når du skal ut i sommerjobb:

  1. Du har krav på skriftlig arbeidskontrakt – uansett jobb. I arbeidskontrakten skal det blant annet stå noe om:
    • Arbeidstid
    • Lønn
    • Oppsigelsestid
  2. Du har krav på å få vite når og hvor mye du skal jobbe.
  3. Du har krav på overtidsbetalt når du jobber overtid.
  4. Du har krav på skikkelig opplæring i arbeidet du skal utføre. Det handler om hvordan jobben skal gjøres, noe som kan være viktig for helsa og sikkerheten din.
  5. Du har krav på minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Dersom du er under 18år skal du ha pause i minst én halvtime, helst sammenhengende, om arbeidstiden er over fire og en halv time.

Les mer:
Ungdom i arbeid (temaside)
Ung i jobb? Tips fra Arbeidstilsynet (film på YouTube) 

Særlig risikofylt arbeid

Er du under 18 år, skal du skjermes fra arbeid hvor det er stor fare for helseskade. Du skal for eksempel ikke arbeide med visse anleggsmaskiner, med ville eller giftige dyr, med giftige eller kreftfremkallende stoffer eller bli eksponert for enkelte biologiske faktorer.

Biologiske faktorer er eksempelvis mikroorganismer som kan gi sykdom. Under koronasituasjonen innebærer dette at du som er under 18 år ikke skal gjennomføre arbeidsoppgaver hvor du er eksponert for høyere smitterisiko enn i samfunnet for øvrig. Eksempel på dette er arbeid innen helsesektoren med koronasmittede.

Les mer:
Unge skal skjermes fra forhøyet smitterisiko (nyhetssak)

Opplæring viktig for å unngå ulykker

Som ung arbeidstaker kan du ha mindre erfaring og kjennskap til jobben du skal gjøre enn andre ansatte i virksomheten. Manglende forståelse for farene i arbeidet, kan øke risikoen for skader og ulykker.

– Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring slik at unge arbeidstakere skal kunne jobbe sikkert. Dette er et ansvar arbeidsgiverne må ta på alvor, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

– Det er flott at de unge vil jobbe, og at de får prøve seg i arbeidslivet. Da er det viktig at de får en god start. La oss håpe at dette blir en sommer uten alvorlige ulykker hvor unge mennesker er involvert.

Si ifra ved problemer

I tillegg til at du bør gjøre deg kjent med rettighetene dine i arbeidslivet, er det viktig at du også kjenner til hvilke plikter du har. Som arbeidstaker skal du bidra til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det er viktig at du tar ansvar for din egen arbeidssituasjon og sier fra til sjefen dersom noe er galt.

Er du usikker på rettighetene dine, eller opplever noe som ikke er greit på arbeidsplassen, kan du også ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud.

Les mer:
Tillitsvalgte (temaside)
Verneombud (temaside)

Trine Aaen

Pressekontakt

97 64 03 70