Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

Gjøre bilen sommerklar? Her er seks råd!

STYR UNNA DE USERIØSE: Er det for billig til å være sant, er det ofte noen andre som betaler prisen. Bildet er hentet fra en fersk kampanje fra Treparts bransjeprogram for bilbransjen, hvor målet er å få forbrukerne til å sjekke mer enn bare prisen når de skal velge virksomhet. 

Svart arbeid, dårlige arbeidsforhold og brudd på arbeidsmiljøloven er noe av det som preger den useriøse delen av bilbransjen. Det ble belyst i en rapport som Treparts bransjeprogram for bilbransjen lanserte med Samfunnsøkonomisk analyse i fjor.

Sjekkliste før bilen skal fikses

Useriøse aktører innen bilvask, dekkskift og -oppbevaring og verkstedtjenester kan enkelte steder operere med svært lave priser. Dersom du som forbruker kun tenker på pris når du skal velge virksomhet, kan du i verste fall støtte ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. 

Vi oppfordrer deg til å bruke denne sjekklisten når du skal fikse bilen:

  1. Spør seg selv: Er prisen for god til å være sann? Påfallende lav pris går som regel ut over noen eller noe.
  2. Vurder lokalene og arbeidsforholdene til de som jobber der. Ser virksomheten noenlunde ryddig og ordentlig ut?
  3. Sjekk om virksomheten har organisasjonsnummer og er i MVA-registret ved å søke i Brønnøysundregistrene eller i bedriftsbaser på nett, som proff.no.
  4. Velg kun godkjent bilverksted. Sjekk om verkstedet er godkjent på nettsiden til Statens vegvesen.
  5. Betal med kort og be om kvittering.
  6. Dersom du har en mistanke om at virksomheten ikke følger lover og regler: Styr unna!

Kilde: Handlehvitt.no/bil

­ – Følger du disse punktene, bidrar du til å slå ned på useriøse aktører, ulovlige arbeidsforhold og utnytting av arbeidstakere. Ved å velge seriøse aktører, bidrar du også til at disse virksomhetene ikke blir utkonkurrert og at ansatte har en trygg og sikker jobb å gå til, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Kampanje for opplyste valg

Treparts bransjeprogram for bilbransjen, som Arbeidstilsynet er del av, lanserte nylig en informasjonskampanje hvor målet er å få forbrukerne til å kjøpe tjenester fra seriøse aktører som følger regelverket. Kampanjen går blant annet i sosiale medier, på radio og i bilmagasiner.

Landingssiden for kampanjen er handlehvitt.no/bil. Her får du tips, informasjon og inspirasjon til hvordan du kan handle hvitt og rett når du skal få noen til å vaske, reparere eller skifte dekk på bilen din.

Se film fra kampanjen: 

Godkjenningsordning foreslått

Arbeids- og sosialdepartementet jobber med et forslag om en godkjenningsordning for manuell bilvask, dekkskift og dekklagring. Dersom ordningen blir vedtatt, skal alle virksomheter som tilbyr disse tjenestene være godkjent av Arbeidstilsynet.

Formålet med en slik ordning er å styrke arbeidstakernes arbeidsforhold, bedre forholdene i bransjen ved å gjøre det lettere for kunder å velge seriøse leverandører og bidra til at myndighetene får oversikt over de ulike aktørene.

Arbeidstilsynet vil bidra til at landbruket unngår koronasmitte

ARBEIDSGIVERANSVAR: Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med landbruket gjennom hele sesongen. FOTO: Arbeidstilsynet. 

– Bøndene står foran en krevende sesong med lavere tilgang på arbeidskraft enn vanlig, og med mange regler å forholde seg til. I tillegg til vanlige HMS-, lønns- og arbeidstidsregler, må de som arbeidsgivere sette seg inn i strenge regler om gjennomføring av innreisekarantene og smittevern, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Veiledning før tilsyn

Rundt 20 000 arbeidstakere reiser normalt til Norge for å jobbe for virksomheter som produserer grønnsaker, frukt og bær. Koronapandemien fører til at færre har lov til passere landegrensene i år, men grøntnæringen kan søke til Landbruksdirektoratet om unntak fra innreiserestriksjonene dersom utenlandsk arbeidskraft er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift.

Mange utenlandske arbeidstakere kommer fra land med høyere smittetrykk enn i Norge. I tiden som kommer, vil derfor Arbeidstilsynet veilede norske bønder i gjeldende regelverk og gjennomføre tilsyn hvor innkvartering og smittevern er blant det som skal kontrolleres.

I et informasjonsbrev som nylig ble sendt til næringen, informerer vi om hvordan bøndene kan overholde regler for smittevern, karantene og innkvartering, hvor de kan søke om å bruke utenlandsk arbeidskraft og hva Arbeidstilsynet vil kontrollere ved tilsyn. Brevet ble sendt både til bøndene og til organisasjonene deres. 

Se informasjonsbrevet som ble sendt til landbruksnæringen.

– Ønsker å følge reglene

– Vi opplever at de fleste arbeidsgiverne ønsker å gjøre ting riktig, men at enkelte har utfordringer med å sette seg inn i regelverk som endres til dels ofte. Arbeidstilsynets mål er å bidra til at norske arbeidsplasser ikke blir rammet av koronasmitte. Vi ønsker derfor en god dialog med bøndene gjennom hele sesongen, sier Trude Vollheim.

Under årets tilsyn med landbruksnæringen, vil Arbeidstilsynet prioritere kontroll med

  • at innkvartering som arbeidsgivere tilbyr utenlandske arbeidstakere i innreisekarantene, er forhåndsgodkjent og forsvarlig
  • at ordinær innkvartering er forsvarlig og ifølge regelverket
  • at smittevernet på arbeidsplassen ivaretas
  • at virksomheten etterlever kravene til bruk av setebelte
  • at kravene til arbeidstid etterleves
  • at kravene til allmenngjort lønn etterleves

Innkvartering for innreisekarantene må forhåndsgodkjennes

Hovedregelen er at utenlandske arbeidstakere skal bo på karantenehotell i innreisekarantenen. Arbeidsgivere som ønsker å stille innkvartering til disposisjon for de utenlandske arbeidstakerne sine i innreisekarantene, kan få unntak fra hovedregelen. Det forutsetter at innkvarteringen er forhåndsgodkjent av Arbeidstilsynet.

Les mer og søk:

Godkjenning av innkvartering for arbeidstakere i innreisekarantene

Spørsmål? Ta kontakt!

Ta gjerne kontakt med oss i Arbeidstilsynet dersom du lurer på noe om smittevern i arbeidslivet.

Kontakt oss

Kronikk: Husk setebelte i traktoren i våronna!

Denne kronikken var først publisert på bondebladet.no 14. april. 

Jordbruksnæringen er en av næringene med flest dødsulykker i Norge i forhold til antall sysselsatte. En gjennomgang gjort av Arbeidstilsynet viser at ulykker med traktor og andre kjøretøy utgjør rundt fire av ti av disse dødsulykkene. Selv om arbeid med helse, miljø og sikkerhet har gitt en bedre utvikling, er bondegården fremdeles en av de farligste arbeidsplassene i landet.

Da er det ekstra trist å vite at i nesten hver fjerde dødsulykke med traktor har manglende bruk av setebelte vært en medvirkende årsak. Dessverre er ikke dette så rart: Så mange som fire av ti bønder oppga i 2020 at de aldri bruker setebelte i traktor når de kjører utenfor offentlig vei. Kun to av ti oppga at de alltid bruker setebelte.

Enkelte anser ikke setebeltet som nødvendig. Noen sier det er dårlig vane. Andre mener det er snakk om kjøring på så korte avstander at det ikke behøves. Uavhengig av årsak, og særlig tatt i betraktning hvor store konsekvenser manglende setebeltebruk kan få, er dette holdninger og atferd vi er nødt til å endre på.

Behov for krafttak i næringen

1. juli 2020 ble det innført et generelt påbud om å bruke setebelte i traktor. Med noen få – og helt spesielle – unntak skal setebeltet brukes hver gang traktoren benyttes, uavhengig av hvilken tur man skal ut på. Tiltaket har som formål å bidra til å redde liv og hindre alvorlige ulykker.

I forbindelse med dette påbudet, ble det i fjor høst igangsatt en informasjonskampanje i samarbeid mellom organisasjoner i landbruket og Arbeidstilsynet. Kampanjen Det skjedde her ble rullet ut for å skape en større bevissthet om viktigheten av å bruke setebelte i traktor. Samtidig var kampanjen ment som en påminnelse om at ulykker med potensielt katastrofalt utfall kan skje hvem som helst, hvor som helst og når som helst. De sterke historiene til bøndene og de pårørende som stilte opp i kampanjen minnet oss om nettopp det.

Informasjonskampanjen er kun én bit av et veldig stort puslespill. Det er behov for et krafttak i den norske jordbruksnæringen. Vi må sammen sette søkelyset på utfordringen vi står overfor, påvirke hverandre i positiv retning og sørge for at setebeltebruk blir en helt naturlig del av traktorkjøring for alle i næringen vår.

Dette handler om mer enn den enkelte bonde

«Jeg skulle bare ta en tur på jordet før frokost», «Jeg skulle bare flytte noe bak fjøsen», «Jeg skulle bare kjøre en siste tur før det ble for mørkt». Når vi «bare skulle» er det lett å tenke at beltet ikke nødvendigvis er så viktig. Men jordbruksnæringen har de siste årene sett alt for mange eksempler på hvor essensiell setebeltet kan være.

Bruk av setebelte i traktor skal bidra til at den enkelte bonde er tryggere på jobb. I situasjoner med velt, påkjøring og steiling vil setebeltet kunne ha stor betydning for sikkerheten. Det kan til syvende og sist utgjøre forskjellen på liv og død.

Ulykker i jordbruksnæringen får ofte konsekvenser langt utover enkeltindividet. Bondens hverdag er gjerne slik at hjem, familie og arbeid henger tett sammen. Hvis en bonde blir ufør eller dør, blir bondens ansvar videreført til familien og de nærmeste.

Nullvisjon for våronna 2021

Jordbruksnæringen har et forbedringspotensial innenfor helse, miljø og sikkerhet. Setebeltebruk i traktor er én del av denne utfordringen, men en særs viktig en, tatt i betraktning hvilke konsekvenser vi vet at ulykker kan få når beltet ikke benyttes.

Vi håper 2021 blir året hvor vi slipper unna alvorlige skader eller dødsfall med traktor. Den norske bonden er viktig for familie, venner og lokalsamfunn. Jordbruksnæringen trenger bonden – på samme måte som Norge trenger jordbruksnæringen.  Nullvisjonen for ulykker og dødsfall i våronna starter med en enkel handling: Klikk på deg beltet!

 

  • Norges Bondelag – leder Lars Petter Bartnes
  • NHO Mat og drikke – administrerende direktør Petter Haas Brubakk
  • Norske Landbrukstenester – dagleg leiar Frode Alfarnes
  • Stiftelsen Norsk Mat – administrerende direktør Nina Sundqvist
  • Norsk Landbruksrådgivning – direktør Bjarne Holm
  • Norsk Gartnerforbund – leder Per Magnus Berdal
  • Norges Bygdeungdomslag – leder Inger Johanne Brandsrud
  • Fellesforbundet – faglig sekretær Arvid Eikeland
  • Arbeidstilsynet – direktør Trude Vollheim