Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

Tilsyn med ambulansetjenesten

– Vi går målrettet inn i ambulansetjenesten fordi de som arbeider der, eksponeres for flere risikoforhold i arbeid sitt. Det gjelder blant annet tunge løft, smittefare, belastende arbeidstidsordninger og vold og trusler, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Tilsynene gjennomføres i et utvalg av ambulansestasjoner under hvert helseforetak.

Mer utsatt for sykdom og skade

Ambulansearbeidere har flere arbeidsrelaterte helseproblemer enn andre arbeidstakere generelt, og også sammenliknet med arbeidstakere innenfor andre helserelaterte yrker. De er også mer utsatt for å bli skadet på jobb, og har tidligere pensjonsalder på grunn av helseproblemer, enn andre yrkesgrupper.

Kunnskap fra forskning og Arbeidstilsynets erfaringer fra tidligere tilsyn viser at det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i ambulansetjenesten kan bli bedre enn i dag. Det er blant annet behov for bedre kartlegginger og risikovurderinger, samt flere forebyggende tiltak.

Motivere til HMS-arbeid

– Vi ønsker å gi ansatte og ledere i ambulansetjenestene økt kunnskap, motivasjon og drahjelp i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Målet er å bidra til at helseforetakene blir bedre i stand til å forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer og skader blant ambulansearbeiderne, sier Vollheim.

I tilsynene vil Arbeidstilsynet undersøke hvordan ledere, ansatte og verneombud samarbeider om å forebygge uheldige belastninger knyttet til ergonomi, vold og trusler og risiko for smitte i arbeidet.

Helseforetaket er arbeidsgiver. Det er deres ansvar å sørge for at det blir gjennomført kartlegging og risikovurderinger av forhold ved ambulansestasjonene. Arbeidsgiver skal også legge til rette for at ambulansearbeiderne har nødvendig opplæring og øvelse for å kunne gjennomføre arbeidet sitt på en sikker måte.

Helseforetakene må følge opp

Etter tilsynene skal Arbeidstilsynet veilede helseforetakene. Veiledningen er basert på det inspektørene har funnet i tilsyn, og på hvordan helseforetakene har fulgt opp på ambulansestasjonene. I tillegg vil Arbeidstilsynet gi veiledning om hvordan foretakene kan vurdere om arbeidstiden er forsvarlig og hvilke krav som stilles til arbeidslokaler.

– Vi forventer at helseforetakene støtter og følger opp ambulansetjenesten etter funn i tilsynene våre, slik at HMS-arbeidet prioriteres. Vi har som mål at helseforetakene etter denne innsatsen jobber godt for å forebygge helseskadelige belastninger i tråd med lovens krav, sier Vollheim.

Se mer informasjon om Arbeidstilsynets innsats i helse- og sosialsektoren: www.arbeidstilsynet.no/helseogsosial

Kontaktpersoner 

Edle Utaaker, nasjonal koordinator for Arbeidstilsynets innsats i helse- og sosialsektoren, mobil: 918 10 671

Toril Berge, pressekontakt, mobil: 916 00 218

Fem tips til deg som skal ut i sommerjobb

– En arbeidskontrakt er det aller viktigste du må ha for at du skal få det du har krav på og vite hva du skal gjøre på jobb, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Mange unge føler de er så heldige når de får en jobb, at de verken vil eller tør stille krav eller si fra til sjefen dersom det er noe på jobb de ikke synes er greit. For noen er sommerjobben det første møtet med arbeidslivet. Mange vet ikke at de har krav på skriftlig arbeidsavtale og opplæring i jobben, og at sjefen har ansvar for å sørge for at de ikke blir skadet på jobb.

– Det er viktig med trygge og ryddige forhold på arbeidsplassen, også for unge arbeidstakere, sier Vollheim.

Minstelønn i hotell og restaurant

For de som jobber i restaurant- eller hotellbransjen er det viktig å være oppmerksom på at det ved nyttår 2018 ble innført minstelønn i denne bransjen. For arbeidstakere over 20 år er minstelønna 157,18 kroner. Yngre arbeidstakere har egne satser.

Mer informasjon om dette på www.arbeidstilsynet.no/minstelønn

Her er fem viktige ting å huske på for deg som skal ut i sommerjobb

  1. Du har krav på skriftlig arbeidskontrakt – uansett jobb. I arbeidskontrakten skal det blant annet stå noe om arbeidstid, lønn og oppsigelsestid.
  2. Du har krav på å få vite når og hvor mye du skal jobbe. 
  3. Du har krav på overtidsbetalt når du jobber overtid.
  4. Du har krav på skikkelig opplæring i arbeidet du skal utføre. Det handler både om hvordan jobben skal gjøres, og det er viktig for helsa og sikkerheten din. 
  5. Du har krav på minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time

– Det er også viktig å påpeke at man ikke er forsvarsløs uten arbeidsavtale heller. De rettighetene og pliktene som Arbeidsmiljøloven sikrer deg, gjelder uansett, sier Vollheim. 

Gjør deg kjent med dine rettigheter og plikter

I tillegg til at unge må gjøre seg kjent med sine rettigheter i arbeidslivet, er det viktig at de også kjenner til hvilke plikter de har. En arbeidstaker skal bidra til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det er viktig at alle tar ansvar for sin egen arbeidssituasjon og sier fra til sjefen hvis noe er galt.

Unge arbeidstakere som er usikre på sine rettigheter, eller opplever noe som ikke er ok på sin arbeidsplass, kan også ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud på jobben.

Opplæring er viktig for å unngå ulykker

Unge arbeidstakere er en uvurderlig arbeidskraft som gleder seg til å ta fatt på jobben. Samtidig har de mindre erfaring og kjennskap til jobben de skal gjøre. Ofte mangler de forståelse for risikoen knyttet til oppgavene de skal utføre.  Det gjør dem til en utsatt gruppe.

– Det er flott at de unge vil jobbe, og at de får prøve seg i arbeidslivet. Men det er viktig at de får en god start. La oss slippe en sommer med alvorlige ulykker, sier Vollheim.

– Noe av det viktigste arbeidsgivere kan gjøre er å sørge for å gi unge arbeidstakere den opplæringen de trenger for å jobbe sikkert. Dette er et ansvar alle arbeidsgivere har, og dette ansvaret må de ta, sier Vollheim.

Les mer på www.arbeidstilsynet.no/ung

Se også filmen «Ung i jobb? Tips fra Arbeidstilsynet»

Kontaktpersoner:

Pressekontakt Toril Berge, mobil: 916 00 218

 

Én av tre mangler risikooversikt

– For å unngå ulykker, sykdom og skader på jobben, må du først ha god oversikt over hvilke farlige situasjoner som kan oppstå og hvordan du kan unngå at de skjer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Risikovurdering er nøkkel til å forbygge

– Å kartlegge og vurdere risiko er hjørnesteinen i HMS-styringen. Det skal danne grunnlaget for å gjøre tiltak som minsker eller fjerner farene på arbeidsplassen, sier Vollheim.

I løpet av den tre uker lange aksjonen gjennomførte myndighetene tilsyn i 420 industri- og avfallsbedrifter. Aksjonen viste at 35 prosent av virksomhetene ikke hadde god nok oversikt over farene i egen virksomhet. – Dette betyr ikke at bedriftene står med blanke ark. De aller fleste har gjort noe, men arbeidet er ikke systematisk nok til at de har oversikt over farene de ansatte utsettes for gjennom arbeidet.

Må dokumentere egne risikoforhold

– Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å vurdere og dokumentere egne risikoforhold. Da er det ikke nok med en spiseromsprat om hva arbeidstakerne må passe seg for, understreker Vollheim.

– Alt arbeid med kartlegging, vurdering av farlige forhold og tiltaksplaner må foregå jevnlig og systematisk, og alt må dokumenteres. Dette er viktig for å kunne ha et bevisst forhold til farene i egen virksomhet, og for at kunnskapen og tiltakene ikke blir avhengig av enkeltpersoner. 

Stor risiko og høye ulykkestall

Hvert år blir rundt 3000 ansatte i industrien utsatt for skader og ulykker. Fra 2011 til 2017 har industrinæringen hatt 26 dødsfall.

Ansatte i industri og avfallshåndtering er særlig utsatt for akutte ulykker i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. De er også utsatt for skader og sykdommer som følge av kjemikalier, biologiske farer, støy og vibrasjoner.

De største har mest på stell

Det var virksomhetene med flest ansatte som hadde mest på stell; mens knapt halvparten av de minste bedriftene (1–9 ansatte) hadde kartlagt, vurdert og dokumentert farer på arbeidsplassen, hadde 86 prosent av de største virksomhetene (over 50 ansatte) gjort det.

– Å gjennomføre en risikovurdering trenger ikke være vanskelig, men den må tilpasses virksomheten – både i omfang og i detaljeringsnivå. Det viktige er å tenke helhetlig på mennesker, materiell og miljø, sier Vollheim.

Mange vil bli bedre

En spørreundersøkelse som ble gjort i etterkant av tilsynet, viser at ni av ti arbeidsgivere var positive til at tilsynsmyndighetene kom på felles tilsyn. Den viser også at to av tre virksomheter planlegger å forbedre arbeidet med å kartlegge og vurdere farer som en følge av tilsynet og den veiledningen inspektørene ga.

– Det er positivt at mange arbeidsgivere ser utfordringene og har konkrete planer for å verne de ansatte mot ulykker, sykdom og skader. Dette arbeidet kan være livsviktig, sier direktøren.

Slik ble resultatene 

 

Kontrollpunkt

Ja

Nei

1. Har virksomheten kartlagt farer og problemer? 66 % 34 %
2. Har virksomheten vurdert risiko på bakgrunn av kartleggingen? 65 % 35 %
3. Har virksomheten utarbeidet planer og tiltak for å redusere risiko? 66 % 34 %
4. Har virksomheten rutiner for selv å avdekke og rette opp feil og brudd på HMS-kravene? 75 % 25 %
5. Er punkt 1-4 dokumentert skriftlig? 66 % 34 %

Virksomhetene som ble kontrollert, ble invitert til å evaluere tilsynet i en anonymisert undersøkelse. Halvparten svarte på undersøkelsen:

  • 92 prosent sa de var svært eller ganske positive til samtidig tilsyn fra flere myndigheter.
  • 73 prosent svarte at tilsynet bidro til økt innsikt i regelverket.
  • 87 prosent mente at tilsynet var en nyttig erfarings- og kunnskapsutveksling. 

Aksjonen var et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges Sikkerhetsorganisasjon (NSO), Statens strålevern, det lokale brannvesen, det lokale el-tilsyn (DLE), Miljødirektoratet, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Arbeidstilsynet.

– Godt å vise at vi har ting på stell

– Det handler om kultur og tankesett, sier daglig leder Hilde Svenning i metallstøperiet Manoda. Hun opplevde fellestilsynet som en bekreftelse på godt og systematisk HMS-arbeid.

Teknisk salgssjef Kenneth Leiknes og daglig leder Hilde Svenning i Manoda.

– Å lage et system for HMS er ikke vanskelig på papiret. Utfordringen ligger i å bygge en sikkerhetskultur som involverer hele virksomheten og alle de ansatte, mener Svenning. Da inspektører fra Arbeidstilsynet og det lokale el-tilsyn (DLE) kom på tilsyn, hadde den 70 år gamle bedriften alt på stell.

Systematisk sikkerhetsarbeid
I november i fjor var bedriftens siste ISO-sertifisering på plass. Da hadde Harstad-bedriften med ni ansatte jobbet systematisk med prosedyrer, sertifisering og internkontroll over lang tid. Derfor så hun og de ansatte tilsynet som en utmerket mulighet for å bli vurdert utenifra.

– Det var godt å bli sett og få en bekreftelse på at det vi gjør, er riktig. For oss handler arbeidet med helse, miljø og sikkerhet om å ta en lønnsom posisjon på nye markeder med strenge krav. Men det handler like mye om å etablere en trygg, forutsigbar og effektiv arbeidskultur for de ansatte.

– Alle må involveres!
– Et slikt løft er ikke mulig uten at alle ansatte er med fra starten, sier Svenning. I dag er månedlige HMS-møter og vernerunder en selvfølge.

– En levende sikkerhetskultur krever øvelse og påminning. Det er et kontinuerlig arbeid som kommer alle til gode, sier Svenning.

Pressekontakt tilsynsaksjonen

Truls Johannessen, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet og leder for tilsynsetatenes fellesaksjon 2018. Tlf.: 482 89 197. E-post: truls.johannessen@arbeidstilsynet.no