Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

Nye grenseverdier for kreftfremkallende og forplantningsskadelige stoffer

Arbeidstilsynet har gjennomført forskriftsendringer i arbeidsmiljøforskrifter, samt i vedlegg I til forskrift om tiltaks- og grenseverdier i forbindelse med gjennomføring av karsinogen-mutagen-reproduksjonstoksisk-direktivet 2022/431/EU i norsk rett.

Disse endringene i norske arbeidsmiljøforskrifter kommer som en følge av EUs initiativ til å redusere eksponeringen for kreftfremkallende og reproduksjonstoksiske stoffer og stoffblandinger.

Fra direktivet har tre kreftfremkallende stoffer/stoffgrupper har fått nye grenseverdier. Dette gjelder benzen, nikkel og nikkelforbindelser og akrylnitril. I tillegg har 12 forplantningsskadelige stoffer/stoffgrupper fått nye grenseverdier. Dette er uorganisk bly og dets forbindelser, N,N-dimetylacetamid (DMAC), nitrobenzen, N,N-dimetylformamid (DMF), 2-metoksyetanol, 2-metoksyetylacetat, 2-etoksyetanol, 2-etoksyetylacetat, 1-metyl-2-pyrrolidon (NMP), Kvikksølv og divalente uorganiske kvikksølvforbindelser, bisfenol-A og karbonmonoksid.

Samtidig er 57 eldre og utdaterte grenseverdier fra ACGIH 1978- til ACGIH 2022-verdier for forurensning i arbeidsatmosfæren oppdatert. Dette er en del av Arbeidstilsynets målsetting med å oppdatere vedlegg 1 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Regelverk som er endret: 

Arbeidsplassforskriften

§ 7-2 resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg andre ledd

§ 7-4 hygieniske tiltak ved kontakt ved farlige stoffer og stoffblandinger tredje ledd

Forskrift om utførelse av arbeid

§ 1-4 Definisjoner, numrene 8,19, 21, 21 og 22

§ 3-2 Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering

§3-4 Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier

§3-11 Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier

§3-17 Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier

Femte del §31-1 Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

Nytt forskriftsvedlegg med nye grenseverdier av 2022/431/EU og oppdatering av eldre grenseverdier gjeldende fra 5. april 2024

 

Grunnlagsdokumenter

Grunnlagsdokumenter for de stoffene/stoffblandingene som har fått nye grenseverdier 5.april 2024

Mangler kompetanse om kontrollarbeidet

80 prosent av kommunene Arbeidstilsynet førte tilsyn med fikk pålegg, fordi de ikke oppfylte kontrollplikten.

– Vi ser dessverre lite bedring og har gjort tilsvarende funn de siste årene. I møte med kommunene opplever vi manglende kunnskap og kompetanse til å gjennomføre kontrollen, sier avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, Torgeir Moholt. Moholt er direktør for Avdeling for arbeidslivskriminalitet i Arbeidstilsynet.

Må sette av nok ressurser i kommunene

Funn fra tilsynene viser at kommunene er bedre til å ivareta det forskriften pålegger dem i anskaffelsesfasen og i selve kontraktene, enn på oppfølgingen av lønns- og arbeidsvilkår i de løpende kontraktene.

– Selv om det er positivt at de gjør deler av det som kreves, er faren at dette kun blir en papirøvelse. Useriøse aktører vil derfor bevisst og enkelt kunne levere “korrekt” dokumentasjon i forkant av oppdraget, men som i realiteten ikke stemmer. Dette kan kun avdekkes ved kontroll i etterkant. Her må mange kommuner gjøre en bedre jobb, og sikre at de har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp dette, sier Moholt.

90 nye tilsyn i 2024 

Arbeidstilsynet fortsetter tilsynene med offentlige oppdragsgivere, og vil i 2024 gjennomføre om lag 90 tilsyn med kommuner.

Webinar 25. april

For å bidra til å øke kunnskapen om kontroll, inviterer vi alle kommuner til en konkret gjennomgang av hva som ligger i denne plikten. Målgruppen for webinaret er primært kommunene, men dette vil nok også være relevant for andre offentlige oppdragsgivere. Webinaret er gratis.

Her finner du mer informasjon og påmelding til webinaret 

Ressurser i arbeid med kontraktsoppfølging

DFØ har utarbeidet en veileder om beste praksis for kontraktsoppfølging. Arbeidstilsynet har deltatt i arbeidet. Her finner du veilederen (dfo.no)

 

Pressekontakt

Gro Olsvold, tlf: 45 25 72 50

Lønn: – Ikke vær redd for å spørre om mer, for du får ikke mindre

– Vi får alle tenkelige spørsmål om lønn. De tristeste handler om de som ikke har fått utbetalt lønn på flere måneder. Det er mennesker i en krisesituasjon, som er fortvilt og ønsker råd og tips om hva de skal gjøre nå. Og så har vi jo de litt mer trivielle, som mener at man fortjener litt mer lønn og lurer på hvordan de skal få det til, sier seksjonsleder Vigleik Aas i Arbeidstilsynets svartjeneste.

Han forklarer videre at Arbeidstilsynet ikke er en blålysetat som kan rykke ut for å ordne opp, fordi lønnsområdet er avtalebasert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

– Men vi kan gi god veiledning på lover og regelverk. Det er likevel noen områder som har minstelønnssatser. Der har Arbeidstilsynet myndighet til å gripe inn hvis man får mindre lønn enn det forskriften tilsier, sier Aas.

Mer om hvilke bransjer som har minstelønn

Mer opptatt av lønn nå som det er dyrtid

Forbrukerøkonom Mari Muan fra Orkla Sparebank sier at folk er mer opptatt av lønn nå som det er dyrtid.

– Det er en del andre henvendelser enn vi fikk for bare noen år siden. Tidligere så har det vært fokus på å låne penger, til oppussing eller boligbytte. Nå er det flere som kontakter oss for å få ned kostnadene, forhandle på renta eller prisen på forsikring.

Hvordan gå fram for å få mer lønn?

Mange tenker jobbytte er den mest effektive måten å gå opp i lønn på. Men hva skal du si om du blir spurt om hva du forventer i lønn, eller hva du tjener i dag?
– Du er ikke pliktig til å si hva du tjener i et jobbintervju, sier Vigleik Aas.

– Men du kan spille ballen tilbake til arbeidsgiver, og si at du føler deg trygg på at de vil komme med et tilbud som er godt og representerer nivået i bedriften.

Du kan også forsøke å forhandle deg til bedre lønn i din nåværende jobb, sier forbrukerøkonom Mari Muan.

– Åpen dialog er alfa omega i lønnsforhandlinger. Følg med på eget ansvarsområde, får du mer ansvar, er det naturlig å gå opp i lønn også.

For å undersøke om du er har riktig lønnsnivå, anbefaler både Aas og Muan å sjekke lønnsnivået i bransjen med fagforeningen din. De anbefaler også å spørre arbeidsgiver om hva som forventes av deg, for at du skal gå opp i lønn.
Mange bedrifter er underlagt en tariffavtale, som legger klare føringer for når man kan forhandle om lønn.

– Sjekk tariffavtalen din, og sjekk med dine tillitsvalgte. For du er jo selvfølgelig fagorganisert? spør Vigleik Aas retorisk.

Lønn er ikke det viktigste

Lønn er viktig, men ikke det viktigste, sier Vigleik Aas:

– Det er undersøkelser som viser tydelig at de aller fleste rangerer gode kollegaer, hvordan lederen verdsetter deg, hvor stor autonomi du har i jobben, hvor stor fleksibilitet du har i jobben, som viktigere enn lønn. Så det er en helhetsvurdering man må gjøre når man enten skal bytte jobb, eller vurdere om man skal fortsette i den jobben man har.

Også folk vi snakket med på gata kom med noen visdomsord:

– Jeg har egentlig kommet til en erkjennelse av at du ikke får noe du ikke ber om. Nå tar jeg mer ansvar for eget lønnsbilde og lønnsutvikling. En annen sier:

– Men man må i hvert fall ikke være redd for å be om mer, for du får ikke mindre.