Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Archives for Arbeidstilsynet

Bare tre av ti unge vet hvor mye de skal ha i overtidsbetaling

Mange unge har sitt første møte med arbeidslivet i en sommerjobb. Etter et år preget av nedstengning og pandemi, er det ekstra kjærkomment for mange å få arbeidserfaring og tjene penger.

– Det er viktig at de unge får en god start i arbeidslivet. For å få til det må både de unge og deres arbeidsgivere ha god kunnskap om hvilke rettigheter og plikter som gjelder i ansettelsesforholdet, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Fire av ti unge vet ikke når de kan ta pause

Unge arbeidstakere er ikke alltid like bevisste på hvilke rettigheter de har i arbeidslivet. I en ny undersøkelse, gjennomført i aldersgruppen 18–26 år av Respons Analyse for Arbeidstilsynet, kommer det frem at

  • bare tre av ti vet at de har krav på minimum 40 prosent av timelønna i overtidsbetaling.
  • rundt halvparten vet at skriftlig arbeidskontrakt skal være underskrevet med en gang man starter i jobben hvis sommerjobben varer én måned eller kortere.
  • seks av ti vet ikke at de skal få beskjed senest to uker på forhånd når de skal jobbe hvis de jobber etter vaktliste.
  • fire av ti vet ikke hvor lenge de må jobbe før de har rett på pause. Man har krav på minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time.

– Resultatene fra undersøkelsen samsvarer godt med erfaringene vi gjør oss på tilsyn, sier Trude Vollheim.

I overnattings- og serveringsbransjen, som har svært mange unge arbeidstakere, har Arbeidstilsynet vært på 2 200 tilsyn fra 2018 til 2020.

– Vi ser at de aller fleste har arbeidskontrakt, men at kontraktene ofte er mangelfulle. Det vi avdekker flest brudd på, er nettopp overtidsbetaling, så her er det viktig at de unge selv vet hva de har krav på, og stiller krav til sin arbeidsgiver, oppfordrer Vollheim.

Mer informasjon om arbeidsavtaler, og hva de skal inneholde

Vet at de alltid skal ha arbeidskontrakt

Undersøkelsen gir også grunn til optimisme. Ni av ti unge vet at de alltid har krav på arbeidskontrakt, uavhengig av om de skal jobbe heltid eller deltid, eller om det «bare» er en sommerjobb. Ni av ti vet også at det er «sjefen min» som har ansvar for opplæringen de skal få, noe som er svært viktig for helsa og sikkerheten, spesielt for de som har lite jobberfaring.

– Arbeidstilsynet har i mange år satset på veiledning av unge arbeidstakere, og det er gledelig å se at mange har lært at de skal ha arbeidskontrakt og opplæring. Samtidig ser vi at det er et stort behov for mer informasjon og opplæring, og de nye i arbeidslivet er blant de vi kommer til å prioritere i tiden fremover, sier Vollheim, og oppfordrer de som har spørsmål til å ta kontakt med Arbeidstilsynets svartjeneste.

Her kan du stille spørsmål.

– Les kontrakten nøye før du signerer

Hun råder unge som skal ut i arbeid til å sette seg godt inn i hvilke rettigheter de har i en jobb, og at de ikke signerer en arbeidskontrakt før de har gått grundig gjennom den.

– Vi ser eksempler på arbeidskontrakter hvor arbeidsgivere verken betaler minstelønn eller gir lovpålagt overtidsbetaling. I tillegg er det noen arbeidsgivere som krever at arbeidstakerne betaler bøter hvis de åpner butikken for sent, hvis gjestene stikker fra regningen eller den ansatte ødelegger noe. Da kan sommerjobben fort bli lite lønnsom. Be gjerne noen med mer arbeidserfaring om å lese gjennom kontrakten sammen med deg før du signerer, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Les også: Fem tips til deg som skal ut i sommerjobb

 

Prisen betyr mest ved kjøp av reinhald

Fafo-rapporten Hvordan fungerer innkjøp av renholdstjenester i proffmarkedet? er bestilt av Treparts bransjeprogram renhold, som er eit samarbeid mellom partane i arbeidslivet og Arbeidstilsynet.
– Delar av reinhaldsnæringa har i lang tid hatt utfordringar når det gjeld lønns- og arbeidsvilkår, HMS-standardar og arbeidstid. Vi ønskte meir kunnskap om korleis proffmarknaden og kjøparane av reinhald vurderer forhold som kan ha noko å seie for lønns- og arbeidsvilkår for reinhaldsarbeidarane, seier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Færre sjekkar om reinhaldsfirmaet er offentleg godkjent

I tillegg til at pris blir ganske høgt vektlagd i både offentleg og privat sektor, viser undersøkinga blant anna at det har vore ein nedgang i talet på verksemder i privat sektor som svarer at dei sjekkar om dei som leverer reinhaldet, er offentleg godkjende av Arbeidstilsynet. I 2016 var det 77 prosent som svarte at dei undersøkte dette, i 2020 har dette sokke til 68 prosent.
30 prosent av bedriftene i privat sektor svarer i 2020 at dei ikkje kjenner til godkjenningsordninga i det heile. Dette er på same nivå som i 2016.

– Alle verksemder som tilbyr reinhaldstenester, skal vere godkjende av Arbeidstilsynet, og det er forbode å kjøpe reinhaldstenester frå verksemder som ikkje er godkjende. Dette gjeld også private kjøp av reinhaldstenester, minner Vollheim om.

To enkle grep frå dei som kjøper reinhald, kan bety mykje for dei som jobbar i bransjen.
– Innkjøparane må sjekke at reinhaldsfirmaet dei skal inngå kontrakt med, er godkjent av Arbeidstilsynet, og dei må kontrollere at reinhaldsarbeidarane har HMS-kort, seier Trude Vollheim.

64 prosent har ikkje sjekka lønns- og arbeidsvilkår

Innkjøparar har ei informasjons- og påsynsplikt. Det inneber at kjøparen – i kontrakten med reinhaldsleverandøren – skal informere om lønns- og arbeidsvilkår, og at dei skal ha system og rutinar for å undersøkje at dei tilbyr sine tilsette lovlege (allmenngjorde) lønns- og arbeidsvilkår.

I privat sektor svarer 64 prosent at dei ikkje har sjekka lønns- og arbeidsvilkåra, mens tre av ti i det offentlege svarer det same.

Fleire i privat sektor kjenner til HMS-kortet

Kjennskapen til HMS-kortet har auka blant private innkjøparar. Det var 45 prosent som kjende til ordninga i 2016. Dette har auka til 55 prosent i 2020.
I offentleg sektor svarer fire av ti at dei kjenner til ordninga.
I privat sektor oppgir 60 prosent av dei som kjenner til godkjenningsordninga, at dei har kontrollert at reinhaldsarbeidarar hos dei har eit slikt kort. Dette er på same nivå som i 2016.

Kjøparane kan bidra til at bransjen blir meir seriøs

Delar av reinhaldsbransjen er prega av useriøse aktørar. Det gjer konkurransesituasjonen vanskeleg for dei som driv seriøst. Lange arbeidsdagar og ulovlege lønns- og arbeidsvilkår har i mange år prega arbeidskvardagen for mange reinhaldsarbeidarar.
– Det er viktig at dei som kjøper reinhaldstenester, forstår at dei har ei svært viktig rolle i å bidra til meir seriøsitet i reinhaldsbransjen. Det gjer dei ved å kjøpe tenester lovleg frå godkjende reinhaldsverksemder. Det kan dei enkelt sjekke på www.arbeidstilsynet.no/renholdsregisteret, oppmodar Vollheim.

 

Fakta om rapporten Hvordan fungerer innkjøp av renholdstjenester i proffmarkedet?

  • Rapporten er initiert av Treparts bransjeprogram renhold og Arbeidstilsynet
  • Utgangspunktet var eit ønske om å sjå nærmare på korleis reinhaldsmarknaden i den såkalla proffmarknaden fungerer. Det vil seie innkjøp av reinhald frå offentlege og private verksemder.
  • Rapporten tar blant anna for seg om pris er avgjerande for kva reinhaldsfirma som får tilbodet, om det er forskjellar mellom offentleg og privat sektor, om innkjøparane har tilstrekkeleg kunnskap om regelverket og påsynsplikta, bruk av standardkontraktar og utforming av kontraktar.
  • Bakgrunnen er blant anna utfordringar knytte til kritikkverdige lønns- og arbeidsvilkår, som manglar i HMS-standardar og arbeidstid, og dessutan manglande kunnskap hos innkjøparar om gjeldande lover og reglar.
  • Fafo har blant anna gjennomført spørjeundersøkingar blant innkjøparane i proffmarknaden, gjort ein analyse av offentlege utlysingar av reinhaldsoppdrag i den nasjonale kunngjeringsdatabasen for offentlege innkjøp (Doffin), hatt kvalitative intervju hos reinhaldsverksemdene, gjort casestudiar hos to store verksemder som kjøper reinhaldstenester, og dessutan hatt workshop med partane i arbeidslivet og Arbeidstilsynet og intervju med leverandørar i reinhaldsbransjen.

Nye grenseverdier for kjemikalier fra 1. juli

GJELDER FRA MÅNEDSSKIFTET: 16 stoffer og stoffblandinger er endret til bindende grenseverdier og ti stoffer er endret til veiledende grenseverdier i EUs direktiver. FOTO: Colourbox.com.

Grenseverdier angir maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode.

Grenseverdiene er vedtatt i EU-kommisjonen. Når bindende grenseverdier er vedtatt i EU må medlemslandene og EØS-landene innføre samme verdi eller lavere. De bindende grenseverdiene tar hensyn til tekniske, økonomiske vurderinger i tillegg til de helsebaserte vurderingene.

De veiledende eller helsebaserte grenseverdier som vedtas i EU kan settes høyere enn de som står oppført i direktivet, dersom et medlemsland og EØS-landene mener at det er nødvendig av tekniske og/eller økonomiske hensyn, men landene bør nærme seg den veiledende grenseverdien.

Les mer:

Grenseverdier for kjemisk eksponering

I alt 16 stoffer og stoffblandinger er fra 1. juli endret til bindende grenseverdier og ti stoffer er endret til veiledende grenseverdier i EUs direktiver.

De endrede grenseverdiene er forskriftsfestet i vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Endringene gjelder tilpasninger av det norske regelverket til EUs direktiver 2017/2398, 2019/130 og 2019/983 som er endringer til karsinogen-mutagen-direktivet (CMD) og 2019/1831 som er den 5. liste til det kjemiske-agens-direktivet (CAD).  

Hva som er endret er gitt i parentes. 

  • Seksverdige kromforbindelser (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet)
  • Respirabelt krystallinsk støv fra silika (Norge har lavere grenseverdi enn direktivet, og innført overgangsordning for næringene 08 Brytning og bergverksdrift og 42 Anleggsvirksomhet)
  • Benzen (Norge har endret grenseverdien)

Disse tre stoffene fikk anmerkning G. Det vil si at EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.