Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Verdig tildeling av Zola-prisen

Runar Kjørsvik, SAFE-medlem og tidligere hovedverneombud på Shells anlegg Ormen Lange, ble onsdag 18. januar tildelt Zola-prisen for sitt sivile mot i arbeidet for medbestemmelse og trygt arbeidsmiljø for de ansatte på anlegget.

Tildelingen av Zola-prisen til Runar Kjørsvik i Nobelinstituttets festsal ble en verdig, og ikke minst tankevekkende seremoni. Taler, musikk framført av fiolinister fra Barrat Due Musikkinstitutt, utdrag fra Emile Zolas brev «Jeg anklager», lest av skuespiller Morten Røhrt, og sang av koret «Rødstrupen», ga både prisvinner og gjester en minneverdig opplevelse.

Zola-prisens styreleder Petter Mejlænder, ønsket årets prisvinner, tidligere prisvinnere, Runar Kjørsviks nærmeste familie og kolleger, SAFE og øvrige gjester velkommen, og brukte noe av prisens historikk som bakgrunn for valget av årets prisvinner.

– Vi lever i Norge, men når angst for framtida begynner å prege den sivile befolkningen også her, svekkes friheten. Da trengs motkreftene.

Ingen kan stå alene. Vi trenger støtte av ord og handlinger. Zola-prisen er en slik støtte, sa Mejlænder, blant annet.

I talen til Runar Kjørsvik senere i programmet, trakk Mejlænder fram presset på medbestemmelse og ytringsfrihet.

– Zola-prisen mener Runar Kjørsviks sak er aktuell fordi varslervernet generelt er under press. Medbestemmelse og ytringsfrihet innskrenkes ikke bare i næringslivet, men ser også ut til å ramme offentlig forvaltning, helsevesenet, politi og skoleverket. Det til tross for at loven er endret for å trygge varslere.

Faren for alvorlige ulykker og helseskader i oljeindustrien øker med den kraftige nedbemanningen i bransjen. «I denne sammenhengen er Runar Kjørsviks sak et lærestykke og skrekkeksempel på redusert medbestemmelse og svekket innsats for helse og sikkerhet.

Menneskeverd, rettssikkerhet og demokrati er stikkord.

– Runar Kjørsvik har vist sivilt mot, slik det formuleres i Zola-prisens vedtekter. Liksom Émile Zola anklager han den samfunnsmakten som svekker rettssikkerheten. For oss gir kriser muligheter for forbedringer. Det er bakgrunnen for at Runar Kjørsvik i dag tildeles Zola-prisen for 2017.

Stolt i dag

Skamfølelsen har fulgt meg helt fram til jeg fikk denne tildelingen, sa Runar Kjørsvik i sin takketale.

– Jeg kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort for å fortjene utilbørlig gransking og oppsigelse, likevel klarte jeg ikke å stoppe følelsen av skam. I dag er jeg stolt over at juryen har funnet meg verdig til denne prisen.

Dette er en stor dag for meg, sa han videre og trakk også fram den stoltheten han følte da hans kolleger valgte ham som hovedverneombud.

– Jeg ble valgt på tillit, tillit til at jeg kunne ivareta deres helse, miljø og sikkerhet i arbeidshverdagen.

Et nytt regime i Shell

Den internasjonale ledelsen i Shell ville innføre en ny styringsmodell i alle Shellselskaper over hele verden. De tunge og mange strategiene var nøye planlagt over mange år, og ble forsøkt snikinnført uten at de ansatte var informert, sa Kjørsvik.

– Et nytt regime, med praksis i gråsonen, på siden eller i strid med norsk lov og avtaleverk var i ferd med å få fotfeste, og noen måtte si ifra. Vi var flere som så, kloke tillitsvalgte og verneombud som brukte mye av sin fritid for å sette seg inn i systemene og knekke kodene.

Å si i fra, ble Runar Kjørsviks oppgave som hovedverneombud. I ettertid kom konsekvensene på bordet.

Fra arbeidsmiljøarbeid til oppsigelse

Dette er tittelen på et kurs som ble holdt av advokaten Shell ønsket å bruke i granskingssaken og oppsigelsen av Kjørsvik. Han opplevde seg som «fritt vilt». Uten hjemmel i lovverket ble det laget en granskingsrapport som Shell mener de har eierrettighetene til. Han ble utsatt for overvåking, og i sykemeldingsperioden ble det tatt overvåkingsbilder av Kjørsviks bevegelser på hans egen, private eiendom. Han ble sykemeldt og oppsagt.

Stor støtte

Jeg er uendelig takknemlig for støtten jeg har fått, sa Runar Kjørsvik.

– Jeg lar være å nevne dere med navn siden mange av dere fremdeles jobber i Shell, og jeg vet dere frykter represalier.

SAFEs forbundsledelse Hilde-Marit Rysst, Roy Aleksandersen og Roy Erling Furre ble trukket fram som solide støttespillere. Også Owe Ingemann Waltherzøe, organisasjonssekretær i SAFE, og Bellona-leder Frederic Hauge fikk takk for deres støtte i kampen.

Kjørsvik avsluttet sin tale med å henvise til Petter Mejlænders ord og oppfordring: Runar, du er ennå ikke i mål. Kanskje har du bare så vidt begynt på den viktige jobben du har påtatt deg.

– Svaret er ja, det er nå det starter…!

 

Social tagging:

Comments are closed.