Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Den norske modellen er i faresonen

Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, presenterte sin siste rapport fra Medbestemmelsesbarometeret på en konferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus, mandag 7. november. Den påfølgende paneldebatten med seks forskjellige forbund viste en stor grad av enighet om en utvikling som viser svakere medarbeiderinnflytelse på arbeidsplassene.

Forskerne Eivind Falkum, Mari Holm Ingelsrud og Bitten Nordrik fra AFI la fram deler av hovedfunnene i rapporten på pressekonferansen mandag ettermiddag. Medbestemmelsesbarometeret har gjort det mulig å overvåke og analysere utviklingen av ansattes opplevelse av innflytelse i arbeidet og oppfatninger av styring, organisering og ledelse av arbeidet, sier forskerne i forordet til rapporten.

– Resultatene håper vi kan bidra til en fruktbar debatt om bedriftsdemokratiets status og framtid.

017

Alle de seks eierne av Medbestemmelsesbarometeret var representert i panelet. Fra SAFE stilte forbundsleder Hilde-Marit Rysst, videre deltok forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, Jonny Simmenes, Christian Grimsgaard, styremedlem i Den norske legeforening, Tor Hæhre, fagpolitisk rådgiver i Lederne, Unn Alma Skatvold, nestforbundsleder i Politiets Fellesforbund og Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet. Ordstyrer var Stein Aabø, Dagbladet.

Hvordan står det til med den norske modellen?

Underforstått, hvordan er samarbeidet mellom partene, og hvordan samarbeides det på arbeidsplassene, spurte ordstyrer Stein Aabø?

I teorien ser bedriftsdemokratiet forholdsvis greit ut, svarte Hilde-Marit Rysst.

– Går vi derimot demokratiet «inn på klingen», opplever vi et stort press på både tillitsvalgte og verneombud. Vi får lagt fram vårt syn i møter med ledelsen, men vi er ikke synlige i referatene.

De samme tendensene viser også svarene i rapporten. De ansattes innflytelse er betydelig svekket i perioden. Den norske samarbeidsmodellen er under press på arbeidsplassene. Det er tankevekkende at i en periode hvor kompetansekrav, kompleksitet og kommunikasjonskrav øker, opplever arbeidstakerne svekket innflytelse.

Det er mer informasjon enn kommunikasjon, påpekte flere av paneldeltakerne.

Svakere utvikling

Hovedfunnet viser en utvikling hvor ansatte oppgir å ha en svakere innflytelse på arbeidsplassen. I 2009 svarte 89 prosent av ansatte at de hadde stor grad av innflytelse på egen arbeidssituasjon. I år svarer kun 77 prosent det samme, altså et fall på 12 prosentpoeng.

Språkproblemer

Hilde-Marit Rysst trakk fram språkproblemer som en alvorlig hindring for bedre innflytelse.

– Vi opplever at våre medlemmer og tillitsvalgte får 500 sider på engelsk dagen før de skal ta stilling til innholdet i teksten. Det utfordrer selvsagt muligheten for innflytelse, men verst er utfordringen for sikkerheten i arbeidet.

Deepwater Horizon er et stikkord med tanke på oljeproduksjon i nord.

Uten innflytelse og arbeidstakermedvirkning når viktige avgjørelse skal tas og arbeidet skal utføres, er det stor grunn til bekymring.

Avstanden mellom ledelse og ansatte ble også trukket fram av flere. Flere ledelsesnivå tilslører fakta og muligheten for å påvirke beslutninger.

– Generelt er vi nordmenn positive, vi er endringsvillige og vi vil det beste for bedriften og arbeidsplassen vår. Men hva skjer, spurte Hilde-Marit Rysst. Endringene har kommet langsomt, og det blir en tøff jobb å få snudd utviklingen nå.

Regjeringens ansvar?

Har utviklingen akselerert med en blå-blå regjering, spurte ordstyrer?

Noe har skjedd, men det var delte meninger om omfang og betydning.

Det legges opp til et utrygt arbeidsmiljø, og midlertidige ansettelser er en del av dette bildet.

– Vi får i hvert fall ikke tillitsvalgte og verneombud fra gruppen midlertidig ansatte. Folk i denne gruppen er redde for jobbene sine, redde for å ikke få nye oppdrag om de takker ja til tillitsverv, sa Rysst. I tillegg rammes produktiviteten av den økte midlertidigheten.

Denne typen styringsmekanismer fører til lydighet framfor lojalitet, sa Tor Hæhre fra Lederne.

Petter Aaslestad fra Forskerforbundet la til at det ikke er noe poeng i å «hamre på» at vi har fått rett.

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde greid å bruke rapporten til å snu utviklingen.

Samling i fagbevegelsen?

Noen vil ikke inn i LO, noen slåss om hverandres medlemmer. Hva med å samles, ble det spurt.

En kort diskusjon slo fast at samarbeid om saker er viktig for å nå fram. De eneste som tjener på splittelse er arbeidsgiverne.

Flere trakk fram viktigheten av å stå i det forbundet som passer den enkelte, samtidig som respekt for hverandre må være den røde tråden.

Ikke snakk negativt om hverandre, sa Hilde-Marit Rysst.

– Det ødelegger de viktige sakene vi jobber for, og det ødelegger renommeet til fagbevegelsen. Det skaper splittelse og det gjør det vanskeligere å rekruttere uorganiserte arbeidstakere.

Gå inn på Arbeidsforskningsinstituttet, www.afi.no

Last ned Medbestemmelsesbarometeret 2016 gratis.

Social tagging:

Comments are closed.