Pris
Kr. 1990,-
ekskl. MVA

Arbeidstidsutvalgets innstilling lagt frem i dag 5. januar

Regjeringen oppnevnte det såkalte Arbeidstidsutvalget 15. august 2014.

Arbeidstidsutvalget ledes av Karen Helene Ulltveit-Moe og består av ulike personer unntatt representanter fra fagbevegelsen.

Utvalget leverte sin utredning 6. januar 2016 kl. 11.00 og kan finnes på www.arbeidstidsutvalget.no. Sammendrag av anbefalingene finner du her.Dokumentene kan du laste ned her.

Vi har dessverre fått våre bekymringer bekreftet ved at utvalget foreslår svekkelse av en-tredjedelsregelen i Rammeforskriften. De som ikke skal rammes av svekkelsene er de som ikke er omfattet av tariffavtale. Nesten alle på sokkelen er omfattet av tariffavtale, så da hjelper jo det lite.

SAFE har også lenge vært bekymret at utvalget vil fremme angrep på våre opparbeidede og avtalte rettigheter, som 2-4 ordningen. Det fremgår ikke noen klar anbefaling om dette, og vi håper at regjeringen ikke gjør endringer som åpner opp for en slik svekkelse senere.

SAFE vil fortsatt kjempe for å bevare ordningen som ble innført i tarifforhandlingene i 2002. Det folk har lett for å glemme er at oljearbeiderne den gang aksepterte en lønnsreduksjon på 7,71 prosent for å få en ordning – som både de og arbeidsgiverne ønsket – på plass.

De fire ukene hjemme er ikke ”fri”. Det er avspasering fordi man 14 døgn i strekk har jobbet 12 timers skift, vanligvis sju dager på natt og sju dager på dag. I tillegg må man også bo på arbeidsplassen de 12 timene i døgnet man ikke er på vakt.

Ellers i samfunnet er det for øvrig ulovlig å jobbe 12 timer i døgnet 14 dager i strekk – av hensyn til folks helse.

Det var bred enighet om at 2-4-ordningen var en hensiktsmessig løsning da den ble framforhandlet og tariffestet. Den gamle rotasjonen som først gikk opp etter 11 uker var uproduktiv og vanskelige å administrere, og man fikk overtall i stillinger. 2-4 ordningen var langt enklere og ryddigere å håndtere.

Arbeidsgivere og andre forståsegpåere sprer jevnlig budskapet om at oljearbeidere opererer med millionlønninger, og denne svertekampanjen har –  ikke uventet –  blusset opp med forsterket styrke i situasjonen oljeindustrien er oppe i nå.

Faktum er at en oljearbeider må arbeide mange hundre timer overtid i året for å komme opp i en slik inntekt. At det blir mye overtid på enkelte, er jo et resultat av at arbeidsgiverne holder bemanningen på et absolutt minimum og pålegger overtid for å tette hull som oppstår.

Fra 2001 til 2011 økte lønnen for norske industriarbeidere med 50,4 prosent. For oljearbeidere på Sokkeloverenskomsten var tilsvarende økning 51 prosent. Dette betyr at utviklingen i denne gruppen offshore var bortimot identisk med lønnsutviklingen i «Land-Norge» over 10-årsperioden. Man forsøker stadig å skape et inntrykk av at det er oljearbeidernes lønninger som har drevet opp kostnadene i bransjen, og at 2-4 ordningen er ”for god”. Den sterke kostnadsveksten i næringen har helt andre årsaksforhold. Lønnskostnadene utgjør bare en liten prosentandel av totalkostnadene, så arbeidsgivere og myndigheter bør konsentrere oppmerksomheten helt andre steder når de skal lete etter besparelser.

For eksempel: hvorfor skal en vare/tjeneste som koster 500 kroner på land, koste 10.000 kroner på sokkelen. Vi er overbevist om at prosedyreverket, dokumentasjonskrav, arbeidsprosesser er årsaken til dette, og ikke tariffmessige forhold.

 

For uttalelser kontakt Forbundsleder Hilde-Marit Rysst tlf. 926 00257

 

 

 

Social tagging:

Comments are closed.